Kule julekuler

Her i huset har Kari fått fullstendig strikkedille og i år har det blitt produsert flere julekuler i Marius-mønster. Sender et bilde som ble tatt i går mens snøen ennå lå på buskene. Ha en god fortsetning! Hilsen Kari og Jon

Kalkun til nyttår

                                                                                          I VÅRT HJEM LAGER VI MATEN...

Nyttårsaften spiser vi kalkun. Det er flere som har spurt meg hvordan kalkunen skal tilberedes for ikke å bli tørr. I dag har vi tatt kalkunen ut av fryseren. Den skal få stå ute i garasjen (der er det kjøleskaps- temperatur). Før den stekes tar jeg ut innmaten som er pakket inn kalkunen. Så smører jeg den inn på innvendig og utvendig med ca.50 gram smeltet smør blandet med 1strøken spiseskje salt, 1 spiseskje tørket timian og litt pepper. Så putter jeg inn innmaten igjen. Men i tillegg til innmaten skjærer jeg også opp 1 eple eller 2 og et par never svisker.  Kalkun skal steke over svak varme i flere timer 60-70 grader - gjerne natten over. Den skal helles over med vann flere ganger. Mot slutten kan du godt skru opp varmen.  (Jeg skrudde opp til 150 grader)


                                                                                   

Når jeg skal lage sausen, bruker jeg steikesjyen.  
Innmat, svisker og eple tar jeg så ut og koker sammen med sausen.
Det er nydelig med en smak av timian, syrlig eple og søte svisker. Dette siles av før servering.
Også her - som i så mye annet blir alt godt mye bedre med en fløteskvett.

Vi serverer kalkunen med mandelpoteter, rosenkål og waldorfsalat.


Lykke til!

















SÅ BLIR MATEN FOTOGRAFERT....

 

 

........OG ENDELIG KAN VI SPISE MATEN!

 

Julen 2012

Det er mye som skal forberedes når man skal feire jul på torpet. Både store og små må tre til; Det må bakes og treet må pyntes

Dyp konsentrasjon

 

Og så kom nissen!

Det var litt skummelt, så det var godt å sitte på et mammafang.

 

Neste morgen våknet vi til en nydelig vinterdag. Det var mye snø; utsikt fra utedassen

 

 

Når man har kledd seg godt, er det bare fint å være ute en 1.dag jul.

 

 

Mens vi venter

 



 En siste hånd på gavene. Maten er i hus. Julefreden senker seg over vårt lille torp. Vi ønsker våre lesere en riktig god jul!

 

 

Vintertorpet 2. søndag i advent

 

 

 

Når du kommer opp  bakken vil du se et torp kledd i vinterdrakt

 

Mørket kryper tett rundt hushjørnet der man ikke har gatelys

 

Men inne er det lyst og varmt. Vi tenner to lys i dag

 

 

Tuppstake til advent

1. desember. I morgen er det første søndag i advent. Ute ligger det et tynt lag med snø. Inne har vi pyntet til advent. Tradisjoner; vi finner frem den gamle adventspynten. Men i år har vi også kjøpt en ny adventsstake. En tuppstake.

Den originale tuppstaken er en smijerns- lysestake som har aner fra 1600-tallet.  Kunstneren Gustaf Ankarcrona  designet modellen i begynnelsen av 1900-tallet  og staken har siden blitt laget på Leksand i Dalarna. Tuppstaken har mange symboler:

• Hjertet - Kjærligheten
• Tuppen - Våkenheten
• Taggene - Kristi tornekrone
• De ti hullene - De ti bud
• De tolv bladene – De tolv apostlene
• På den originale staken er det også tre lys som symboliserer treenigheten.

Bilde av den originale tuppstaken fra Leksand













Vår tuppstake er en kopi av den originale staken- med elektrisitet og fire lys. En adventsstake. Vi fant den gjennom nettet hos Halens for 599 svenske kroner. Fin!?


 

Gode hveteboller

Når Melissa besøker sin bestemor vil hun gjerne hjelpe til. I dag har vi laget boller. Denne oppskriften har jeg hatt i mange år og den blir brukt som grunnoppskrift til søt gjærbakst. Her kommer det en oppskrift på gode hveteboller som blir luftige og fine:

 

 

Boller

 

8 spiseskjeer smør/margarin smeltes og tas opp i

4 kopper melk

 

10 kopper mel

8 spiseskjeer sukker

1 teskje kardemmme

100 gram gjær

eventuelt rosiner

Bland alt det tørre og ta så væsken i
 

Heves i bollen
Trill ut boller
La de heve

Pisk et egg med en gaffel og pensle bollene

 

 

Stekes på 180 grader til de blir fint brune på toppen

 

 

 

 



Mens vi venter.

Vi skriver i dag 10.11.12. Ventetid. Blomstene i vinduet venter på å springe ut. Lellstôga venter på å få på seg et skikkelig tak. Jon venter på at ribba skal bli ferdig og Kari venter på advent slik at hun kan finne frem adventspynten. Ordet advent betyr foresten ikke ventetid som vi alltid har trodd, nei det betyr ankomst. Navnet kommer fra latin Adventus (Redemptoris), «(Herrens) ankomst». Jaja, uansett, vi får alle smøre oss med tålmodighet. Ha det godt! Hilsen kariogjon.
 

Ljus och kultur i Borgvik

Et par bilder fra i kveld; Ljus och kultur i Borgvik

 

Sukkerbrød med Pippi på

 

Vår lille Melissa er en stor Pippi-fan. Og når hun skal feire sin 3-årsdag må selvfølgelig bestemor bake Pippi-kake.

 

 

 

 

Her kommer oppskrift på sukkerbrød som alltid blir vellykked:

 

Sukkerbrød 

 

4 eggeplommer

3 dl. sukker

1 dl. kokende vann

 piskes sammen

 

2 1/2 dl. hvetemel

1 dl. potetmel

2 1/2 ts. bakepulver

blandes og siktes i

 

4 eggehvitter

stivpiskes og skjæres inn.

 

Stekes på 180 grader i ca 1/2 time. Stikk en kakepinne i kaken og se om det sitter deig på den. Om pinnen er tørr når du tar den opp, er kaka ferdig.

Den lille jubilanten fikk stå modell for kaka.

 

 

D`er Haust. Det ruskar ute med Regn og kalde Vind.

 

 

 Aa hu! det ruskar ute med Regnvind sur og graa;
Smaafuglen flyg mot Rute og liksom bankar paa.
Men attmed Omnen god
sit Kari og Jon og kosar seg lognt i Ro.  

Håper Garborg unskylder oss denne omskrivningen. På Norra Jakstorp er det høst, men når vi har fyr i ovnen er det godt å være inne. Innevær, tenne lys, varme i ovnen. Høsten er egentlig ganske o.k. Ikke sant?

 

 

  

Garmin GPS

På sopptur. Hun trasker inn i skogen med kurven på armen. Det lyser gult mellom trærne. Skogens gull. Litt lenger bort er det mer som lokker. Å for en lykke for en soppelsker! Hun går lenger inn i skogen og det er lett å gå seg vill. Kari har elendig stedsans. Hun er ikke den mest skvetne typen, men må nok allikevel innrømme at hun har kjent panikken komme snikende når hun står midt ute i skogen uten den minste aning om hvor hun er. Jon har ikke alltid vært helt trygg han heller- når kjærringa hans svirrer rundt i de dype Värmlandske skoger. Derfor kjøpte han en GPS til sin stedville kone.

Nå er det tryggere å slippe den huggærne kjærringa på tur. Hun trasker inn i skogen, plotter inn hvor hun skal, legger inn nye soppsteder og andre innterresante ting. Hvilken trygghet og hvilken frihet! Nå er det på sin plass å takke svigersønnen som har fått ansvaret for oppdatering og opplæring av GPS-en.

 

Folkstugan; interiør

I sommer kom vårt anneks opp. Vi skrev i et tidligere innlegg om Folkstugan og ga den ris og ros. (Les HER kan du se innlegget.) Da vi søkte på nettet etter bilder, var det lite fotografier av interiøret. Folkstugan er drøye 24 kvm, men det er vanskelig å danne seg en mening om hvordan man kan innrede ut fra bildene som ligger på nett. Vi har i løpet av sommeren innredet vår Lellstôge, som man sier i Värmand. Møbler er kjøpt på auksjon og på gjennbruksbutikker. Med plass til to personer på hemsen, og to i det store rommet og en person i kökssoffan i det lille rommet, har vi nå plass til 5 gjester. Vi lar bildene tale for seg. De tre øverste bildene er fra det store rommet og de tre neste bildene er fra det lille rommet på innsiden. Hemsen er ennå ikke innredet. Inntil videre har vi kun en masdrass på gulvet der oppe.

 

 

 

 

 

 

 

Dublin

Høstferie; og vi har hatt en langhelg i Dublin. Vi tok fly fra Rygge. Flyplassen ligger 10 km nord for sentrum og det gikk regelmessige turer inn til byen. Dublin er en relativt liten og flat by og det går lett å ta seg fram til fots, men den første dagen tok vi en sightseeingbuss: "Hop on hop off". På bildet ser dere Ha`penny Bridge. Den forbinder Liffey Street med Temple Bar. Broen sto ferdig i 1918 og er laget i smijern. Navnet fikk den fordi det kostet en halv penny å passere broen.

Da vikingene kom til byen, slo de seg først ned på sørbredden av Liffley, området som nå kalles Temple Bar. I seilskutetiden var det tvilsomme kneiper og prostituerte som holdt til i området. Siden ble det slum og forfall. Så sent som i 1980-årene var det planer om å rive samtlige bygninger for å gjøre plass til en bussterminal. Mens planene tok form, ble de falleferdige husene leid ut til kunstnere, artister, designere og rockeband. Man fikk da øynene opp for hvilke muligheter som fantes i området, og etter sterkt påtrykk på myndighetene ble planene gjort om. Etter omfattende rehabilitering fremstår Temple Bar som byens fremste kulturelleområde med intime kafeer, puber, restauranter, kunstgallerier osv. (Kilde; Storbyguide i Dublin.) I alle de pubene vi var på ble det spilt levende musikk. Her et bilde av en av våre yndlingspuber; The Oliver St. John Gogarty. I det katolske Dublin er det rundt 1000 puber. På pubene fikk vi treffe irene på hjemmebane og vi fikk oppleve irsk stemning på det beste! Byens mest populære pub, etter tilstrømmingen å dømme, ligger ikke i Temple Bar. Den er lokalisert i Dublinfjellene og heter Johnnie Fox's. Dette er også Irlands høyest liggende pub. Stedet er såpass populært at vi ble tipset om å forhåndsbestille (takk til Willy) Middag og tradisjonell dans og musikk; full pakke!

 

Da Arthur Guiness dro igang sitt bryggeri i 1759, hadde han neppe noen tanker om at hans beskjedne virksomhet skulle bli en av Eurropas største bryggerier. I Guiness Storehouse fikk vi lære hvordan det mørke ølet ble brygget. Vi fikk også nyte en pint Guiness i Sky Bar. 

 

Maten; tja mye chips, hvitt brød og øl. Man kan jo spørre seg hvordan folkehelsa i Irland er. Nasjonalretten er Irish Stew. Det er en avansert fårikål med gulerøtter. Men en av spesialitetene Dublin skilter med, er østers; A Pint of Guinness - 5 Euro

1/2 Dozen Oysters - 6 Euro.

 

 

Vi trasket rundt og fikk med oss flere severdigheter, puber og shopping. Her var det mange fine butikker. Et av nasjonalproduktene er Arangensere. Joda, det fulgte med en genser i kofferten på veien hjem.

Om Kari og Jon skal vurdere Dublin, kan vi si at byen ikke var av de mest spennende rent arkitektonisk, maten var så som så (vi savnet grovt brød til frokost), men menneskene var høflige, vennlige, åpne og rett frem. Vi vil gjerne besøke Dublin igjen for vi trives blandt irer!

 

Status quo

 

Høsten har også kommet til Norra Jakstorp. Høstsolen henger lavt og det blir skarpe, skyggefulle bilder.

Vi er fornøyd med arbeidinnsatsen vår dette året. Vi har jo satt opp både lekestua og lellstôga/anneks. I forbindelse med at vi skulle sette opp lellstôga, fikk vi også ryddet "nytt land". Den stygge åkerlappen midt på plenen (det gamle potatislandet) er nå blitt en del av plenen.

Som dere ser på bildet, står det igjen noe arbeid på Lellstôga. Vi venter et år med å male den- for den skal males med falurød rød (ja det finnes faktisk falurød i andre kullører også!) Falurød slemmfarge biter ikke så godt på høvlet plank, derfor venter vi et år. Men dør og vinduskarmer blir tjærebrune. Taket har vi planer om å få ferdig i høst. Det er mulig det blir et tredtak. Noen som har erfaring med det?

 

 

Jeg skrev at det gamle potatislandet var fjernet, men nå har det blitt en ny liten potetåker i den delen av hagen som vi kaller trädgårdslandet. Her om dagen ble årets avling høstet. Kanskje man skulle hatt en bue med et lite skilt der det sto "örtträdgård"? Planer for neste år er å fjerne de to store trærne i innkjørselen. De er gamle og vi vet ikke når de faller av seg selv. Det skal plantes et fläder/hyllebærtre der i stedet. Og kanskje man kan ønske seg en liten melkerampe i innkjørselen......? Hva skulle man gjort uten planer?

 

 

Barnebursdag for en 60-åring

 

Dette innlegget dreier seg om Jon; Han feirer 60 år disse dager og som den beskjedne mann han er, ønsker han ikke å ha noe stort lag. Men barn og barnebarn var med og hedret den gamle mannen på torpet. Småjentene laget krone og pyntet kake for farfar Jon.

 

 

Litt hjelp var godt å få. Det var nemlig lettere å putte kakepynten i munnen enn oppe på kaka.

 

 

Det var ikke 60 lys, men et sekstall og en null.

 

Siste skudd på stammen; lille Aurora, fikk ikke en gang smake på kaka, men skal man være ærlig, ser det ikke ut som at hun lider noen nød på farfars arm.

 

En høsthilsen fra Norra Jakstorp

Man kan vel si at høsten er på vei. Vår høstrudbeckia (eller kyss meg over gjerdet) blomstrer i allefall flott nå. Her ser dere torpet i fra en vinkel som det ikke blir fotografert i fra så ofte. Undertegnede står nemlig oppe i muren. Foruten å fotografere har vi denne helgen klippet gress mellom regnskyllene. Vi har også arbeidet for å få bort potetlandet som er midt på gressmatten. Det er mer leire enn matjord der. Potetlandet var kantet med sinnerstein. Nå blir sinnerstenen flyttet og brukt andre steder og da blir det hull som må fylles. Det er også dype renner etter at Lellstôga ble fraktet over plenen. Fylle i jord og så gress. Å tråkke rundt i leire når det regner er både klinete og glatt. Men vi håper resultatet blir bra.