Om meg

Bildet mitt
Vi, Kari og Jon, er et par som bor i Sverige. Hun norsk, han halvt svensk. Vi skriver litt om oss selv, og om det som betyr mest i livet vårt; blandt annet barnebarn. Vi har et torp vi er på så ofte vi kan. Her har vi stadig nye prosjekter på gang. Ellers liker begge å reise, gjerne på motorsykkelturer. Det har vært turer til Sør Afrika - da leide vi sykkel, men vi har brukt egen sykkel i b.a. Alpene og Skottland.

mandag 15. november 2010

Blodklubb

I dag lages det blodklubb i det Hermanske hjem! Nå har det seg slik at Jon hater blodklubb, men Kari har vært med på å lage blodklubb så lenge hun kan huske. Det var hennes mormor, Gunda Aaberge som lagde klubb. Hun kom fra gård og det var tradisjon å lage blodklubb når man hadde slaktet grisen. I Sverige lager de blodpalt. Det tilsvarer noenlunde vår blodklubb.

Fra vår del av verden kjenner man blant annet blodpølse, blodpudding, blodklubb, blodball og blodpannekaker. Noen steder i verden lager man blodsuppe. Blod har også blitt brukt som ingredisens, for eksempel i saus.

Noen steder spiser man blodet som det er. I Ungarn er en tradisjon å tilberede griseblod med løk. I Afrika er det ikke uvanlig å drikke dyreblod fra et felt dyr, og noen steder tapper man til og med blod fra et levende dyr.

I noen religioner er enhver spising av blod forbudt. Det gjelder ikke minst i jødedommen og islam, men for noen av oss er blodklubb festmat!




Gunda Aaberges blodklubb:

  • 3/4 liter blod fra svin
  • 1/4 liter vann
  • ca 1 kilo rugmel + noe hvetemel
  • 3 store, revne poteter
  • 2 teskjeer salt
  • 3/4 teskje pepper
  • 3/4 teskje nellik
  • 3/4 teskje allehånde
(Klubben skal ikke bli for hard, kun så løs at du kan stryke den ut med slikkepott.)






Fyll

  • 2 store hakkede løk
  • pepper
  • ingefær
  • 1 kilo ister



Blodet siles og blandes med vann og rårevne poteter. Krydder og mel blandes i. Det er viktig at deigen ikke blir for tykk; da blir klubbene tunge og harde. Mormor brukte matpapir til å pakke inn blodklubben med. Matpapairet kan feste seg fast i klubben derfor er plastfolie vel så bra.

Isteret skal ligge i vann natta over. Så renser man det for slintrer og deler det i mindre biter. Løken skæres i små biter.



Ta et stykke plastfolie, det er ganske lurt å legge folien i en bolle. Ta så en sleiv blodklubbdeig og form den ut på plasten. Legg ister, løk og krydder som fyll. Det er godt med mye ister. Bre klubbdeigen over. Pack rundt med plastfolie. Legg klubben i kokende vann. Kokes i 1 time på svak varme.

Noen spiser klubb med sukker og noen liker timian på klubben. Andre fortrekker den oppstekt i melk. I vår familie foretrekker vi nykokt klubb med salt. Serveres gjerne med et glass melk. Nam. Nam!


Velbekomme!


1 kommentar:

  1. Hei, jeg har forstørret noen sort hvitt bilder av ungene, portrett, og satt inn i rammen...ble fint det. Ellers så så jeg noen som hadde satt inn stilikon som Audrey Hepburn etc i rammen, kult det også...eller hva med den første lille kjolen til den lille prinsessen...blir fin i ramme det også. Skal sjekke bloggen hennes, takk for tipset. Ellers må jeg si at jeg elsker blodpudding, barndomsminner...stekt blodklubb med sukker på. Klem Nina

    SvarSlett

Det er hyggelig om du legger inn en kommentar på bloggen vår.

Robert Burns

The friend of man
The friend of truth
The friend of age
The guide of youth;
If there is another world,
He lives in bliss;
If there is none,
He made the best of this

Bloggarkiv