Om meg

Bildet mitt
Vi, Kari og Jon, er et par som bor i Sverige. Hun norsk, han halvt svensk. Vi skriver litt om oss selv, og om det som betyr mest i livet vårt; blandt annet barnebarn. Vi har et torp vi er på så ofte vi kan. Her har vi stadig nye prosjekter på gang. Ellers liker begge å reise, gjerne på motorsykkelturer. Det har vært turer til Sør Afrika - da leide vi sykkel, men vi har brukt egen sykkel i b.a. Alpene og Skottland.

mandag 31. mai 2010


Her ser dere et bilde av epleblomster på Transparent Blanche eller Glasseple. Vi kjøpte to epletrær det andre året vi hadde torpet. Det ene treet spiste elgen såpass mye av, at det døde. Det andre treet derimot, har overlevd. Nå har det seg slik; for at et epletre skal kunne bære frukt, må det stå et annet tre i nærheten som dette kan befrukte seg med. Det er ikke alle sorter epler som befrukter seg med hverandre. Pollensorter som passer til glassepler, er blant annet Summerred, Säfstadholm og Åkerø.
Til uka skal vi prøve oss på et nytt prosjekt; vi skal prøve å pode andre kvister på dette epletreet. På plasser der det har stått gamle torp, kan man finne epletrær. Hva slags epler er ikke godt å si, vi vet ikke om disse sortene passer til å befrukte seg med hverandre. Vi er heller ikke sikre på hvordan man poder. Spennende å se til uka.



Og så et bilde av kjøkkenhaven. Her kommer det sukkererter, reddik salat og persille. I bakre rad står det Pipeløk, Allium fistulosum. Pipeløken blomstrer og fra føene kan man så nye løk. Pipeløk er en flott erstatning for vårløk.

Pipeløk er en løkart med skarp smak, og den har en styrkende og antibiotisk virkning. Urten stimulerer fordøyelsen og virker i tillegg betennelseshemmende, svettedrivende, febersenkende, urindrivende, slimløsende og kolesterolsenkende. Pipeløk brukes i tradisjonell kinesisk medisin ved tidlige stadier av forkjølelse, da i form av avkok av friske planter.

fredag 28. mai 2010

Ferieplaner


Da har pakkinga begynt. Med 140 liters bagasjeplass er det begrenset hva vi kan få med oss. Amerikakoffert er lite sannsynlig, men Kari gjør så godt hun kan. Planlegger å kjøpe litt stasj til småjentene fra Italia eller deromkring, og det må også tas hensyn til ved pakking.

mandag 24. mai 2010

Vårt ny-gamle porselensservise




Vi har vært så heldig å overta et kaffeservise av en av Karis arbeidskollegaer. Tynt, fint porselen- og det er til og med mønster i bunn på koppen.

Tenk å få fika i bersån (drikke kaffe med nogo attåt i lysthuset). Om dere ønsker, er dere velkomne!

torsdag 20. mai 2010

Kariogjons lille urtehage




Løpstikke, (Levistici Radix). På svensk heter planten: Libbsticka, Libsticka.
Smaker alltid godt når du putter en kvast i supper eller gryter. Den gir en fin buljongsmak. Man kan fryse ned blader og bruke den hele vinteren. Passer også til urtesmør sammen med persille. Kanskje vi skal flytte vår løpstikke og plassere den ved inngangen til huset. Før i tiden mente man at den holder vampyrer og annet pakk unna.
 Løpstikke ble dyrket i de eldste klosterhager og ble ansett å være bra for fordøyelsen og oppblåst mage. Planten ble også brukt som kjærlighetsstimulerende middel og på enkelte gårder gav man til og med oksen kjærlighetsurten.
Virkning og bruk: I folkemedisinen blir røttene brukt som magemiddel, ved oppblåst mage og hoste, som vanndrivende middel og for å stimulere menstruasjonen. Ingen av disse virkninger er særlig sterke. Derfor finner vi løpstikkrøtter bare som en ingrediens i vanndrivende teblandinger.
Bladene har svært sterk smak og kan brukes som krydder i salater, supper og sauser. Planten virker positivt på fordøyelsen og er en bestanddel i krydder- og bitterlikører.


Spansk kjørvel. (Myrrhis odorata ) På svensk heter planten Spansk körvel, Aniskål, Søtskärm
Vi har vært og "hentet" den på Blankåsen. Planten sår seg lett, så det lønner seg nok og knipe av frøene. Spansk kjørvel kom også til norden gjennom munkene.
Planten er lett kjennelig på den sterke anisduften fra de lysegrønne bladene. Tidlig på sommeren får spansk kjørvel store grønne frukter med sterk lakrissmak. Unge blader brukes som krydder i salater, supper og stuinger. Knuste, umodne frukter skal kunne brukes som møbelpoleringsmiddel.
 
Oppskrift på potetsuppe med mye kjørvel

4 poteter
1 stor løk
2 hvitløkskløfter
1 neve finhakket kjørvel
Buljong (eller løpstikke)
Fløte

Potetene, hvitløken og løken skjæres i terninger, og kokes i litt vann. Når dette er mørt kjøres det i mikseren til en fin masse. Blir massen for tykk tilsettes mer vann.

Hell alt tilbake til kjelen og kok opp. Tilsett en stor neve frisk kjørvel, og buljong etter smak. Spesielt god er Rapunzel Vegetabilsk Buljong som du får kjøpt i helsekostbutikker. Suppen blir ekstra god hvis du runder den av med litt fløte. Oppskriften passer til to personer.



Bjørnerot (Meum athamanticum , Apiaceae) Denne planten kalles også karriplante på grunn av smak og duft.
Bjørnerotblader brukes tidlig om våren som krydderplante i omeletter, ost, salater, supper og i alle retter hvor karri inngår. Blad kan klippes som grynt dryss over alle retter, spesielt fiskeretter. Bladene er fine å bruke som pynt. De gjør seg også godt i blomster- eller urtebuketten. Bladene bruker man bare rett fra hagen og er ikke egnet til tørking. Flerårig Bjørnerot, også kalt karriplanten, vokser vilt på sør og sør-vestlandet i Norge. Den blir opp til 50 cm høy, får et tett fint, mørkegrønt bladverk og hvite, flate blomsterskjermer. Foretrekker skygge eller halvskygge.
Formeres ved rotdeling, stiklinger eller frø. Den kan være selvsående.



Rabarbraplanten (vitenskapelig navn Rheum rhabarbarum) er en gammel, hardfør, mat- og medisinplante (staude) som opprinnelig kommer fra de nordlige og sentrale deler av Asia. Planten kom til Norge på 1700-tallet.

Rabarbra innholder mye garvestoffer. I store mengder kan den også virke som avføringsmiddel. Det er også viktig å merke seg at store inntak av rabarbra kan føre til økt sjanse for nyrestein. Melk kan forhindre dette til en viss grad.
Bladene er svært giftige siden de inneholder store doser oksalsyre, dødsfall har forekommet hvor blader har vært brukt i salat.

Rabarbrapai med vaniljekrem

En deilig pai med rabarbra og vaniljekrem som kan serveres både som dessert og som kake.

Ingredienser:

Paideig:
150 g smør
350 g hvetemel
50 g sukker
1 stk eggeplomme
3 ss kaldt vann

Fyll:
1 kg rabarbra
1 ss potetmel
3 dl sukker
3 dl ferdig vaniljekrem

Fremgangsmåte:
Smuldre sammen smør, mel og sukker raskt i en foodprosessor. Ha i eggeplommen og spe med vann til fin konsistens. Sett paideigen i kjøleskap minst en halv time.

Kjevle ut deigen til en leiv og kle formen. Prikle skallet med en gaffel og forstek den på 200 grader i ca. 10 minutter.

Skrell rabarbraen om den virker trevlete, skjær den i 2-3 cm. lange biter. Dryss på potetmel og sukker. Ha vaniljekrem i bunnen før rabarbraen legges over.

Stek paien ved 200 grader i ca. 30-40 minutter.

Litteratur:
Urtekildens planteleksikon
Urtene på Apalstø
Grønn glede
Wikipedia
Oppskrift- Dagbladet.no




onsdag 19. mai 2010

Marianøkleblom og liljekonvall



Det  vokser Marianøkleblom i gresset på Norra Jakstorp. På latin heter den Primula veris.
Slektsnavnet Primula betyr 'den første om våren', og viser til at dette er en vårblomstrende plante. Det norske navnet nøkleblom antas å komme av likheten mellom blomsterstanden og middelalderens nøkler, eller et nøkkelknippe. Mange sagn knytter seg til marianøkleblom, bl.a. et om forteller at Jomfru Maria mistet nøkkelen til himmelporten ned på jorda, og der den falt ned vokste det opp marianøkleblom som skulle vise hvor hun kunne finne den igjen. Den hellige Hildegard von Bingen, som levde på 1100-tallet, kalte marianøkleblom for Himmelschlüssel, og også fra norske dialekter er navn som himelsnykkel kjent.

(Kilde; Urtekildens planteleksikon) Vil du lese mer om planten, kan du trykke HER




Liljekonvall vokser i skog og hager. Den får hvite blomster i ensidige klaser i mai (juni), og får etter blomstring røde bær.
Bladene og blomstene, og etterhvert også bærene, inneholder stoffer som har vært brukt som medisin i århundrer, men som kan være skadelige i for store doser, og også i mindre doser for barn og dyr.
Det er tradisjon at liljekonvall selges på gatene i Frankrike 1. mai hvert år. Siden 1982 har liljekonvallen vært Finlands nasjonalblomst, og den er Østfolds fylkesblomst.
Navnet "liljekonvall" kommer fra det gamle latinske navnet på planten, "Lilium convallium". Litt fritt oversatt betyr det dalenes lilje - som vi igjen finner i det engelske navnet på blomsten, "lily of the valley".
Liljekonvall finnes oftest på bakken i lune skogholt, men er også observert helt opp i 1200 moh, og så langt nord i landet som Rana. (Kilde Wikipedia)
Dette bildet ble tatt bak utedassen på Norra Jakstorp
 

Posted by Picasa

mandag 17. mai 2010

17 mai, er vi så glad i.



Eidsvollsbygningen - Grunnlovens fødested

Eidsvollsbygningen er en av landets mest kjente bygninger. I seks hektiske våruker i 1814 var 112 menn samlet her. De laget datidens mest liberale grunnlov, erklærte Norge for en uavhengig nasjon og valgte en egen konge.

I det nye publikumssenteret Wergelands Hus trekkes trådene fra 1814 fram til vår egen tid.
Vil du lese mer om hva som skjedde her i 1814, kan du trykke HER.


Vi kjørte motorsykkel til Eidsvold. Og hva hører til på 17. mai? Rett svar er IS!


Hermansen har pyntet seg i anledning dagen; med sløyfe!

Vi kjørte forbi mange pene steder. Jon kjører. Kari sitter bak og tar bilder.

Så tilbake til Sveariket. Vi reiste til Charlottenberg.

Nå er han jammen til og spiser igjen! Og hva mer enn is hører 17. mai til? Rett svar er PØLSER!
Etterpå tar vi veien hjem til Töcksfors. Det har vært en fin 17 mai. Vi fikk testet intercomen. Den virket helt fint; Kari sang "Ja vi elsker". De to første versene hun kan, og det uten at Jon dro ut ledningen! En fin tur. Noe grått vær, men vi fikk bare noen regndråper på oss.


søndag 16. mai 2010

Sinnersten


I tidlig jernproduksjon ble det slagg av glassaktig type. Slaggen ble støpt i former og ble til grønnblåskimrende byggestener, så kalt Sinnerstein eller Slaggstein. Disse ble brukt dels till bygninger eller som grunn og kjellermur. Nærprodusert og en smart måte og bli av med restprodukter på. Eventuelle miljøbelastende emner er trygt inkapslet i glasset. Slaggsteinene er ca 40 kg tunge. Den hadde ikke de beste kvaliteter, men den var gratis. I Borgvik ble det produsert jern. Murer av sinnersten kan ses rundt om i Borgvik. På torpet er det rester fra muren etter låven. Muren er laget av sinnerstein.




Vårsol

Lørdag- da vi kom ut på torpet, var det så varmt at vi kunne sitte ute og spise i bare t-skjorta. Det var flere som nøt vårsolen. Her er det en dompap som forsyner seg av gammelt brød som vi har kastet på bakken. Det er sjelden å se dompap på denne tiden av året. Den forbinder man mer med julen.
Posted by Picasa

Ostesuffle`

Har du rester av ost, kan du lage en ostesuffle`. Her kommer det en god oppskrift som aldri har blitt mislykket for oss:



2 s.s. smør eller margarin
2 s.s. hvetemel
2 1/2 dl. mel
4 egg
2-3 dl revet ost (100- 150 gr)
salt, pepper
evt purre

Smelt smøret ha i mel. spe med melken
Avkjøl
Bland inn plommer, en av gangen rør kraftig
Tilsett ost, krydder og evt purre

Stivpisk eggehvittene, skjær inn
Hell i smurt, ildfast form
Stekes ved 175 grader ca 50 minutter
Serveres straks med smeltet smør
gjerne tilsatt finhakket stangselleri
Serveres med salt og bacon




Posted by Picasa

Ny gardin av gammelt overlaken


Og så kom tante Borghilds gamle overlaken til heder og verdighet; de ble sydd om til rullgardin. Den gamle Singer symaskinen ble faktisk tatt i bruk.
Rullgardiner av bomull eller lin var vanlig fra midten av 1700-tallet og fremover. Nedentil sydde man en fall til å tre inn et kosteskaft, for så å rulle gardinen opp med. Tøyet til rullgardinen var fra begynnelsen ensfarget eller rutete og mot slutten av 1700-tallet stripete. Kari har gjort en forenklet variant der rullen blir knyttet opp med bånd.
(Kilde Gård & Torp)

Posted by Picasa

onsdag 12. mai 2010

Og så ble det gårdsplass

Vi (Jon) bestemte oss for å asfaltere gårdspalssen. Den ble ferdig i går. Men det er mye på vent ennå. Gararsjegulvet skal males. Anbefalt tørketid etter at gulvet er støpt, er en måned. Så biler, dekk, haveredskap - nesten alt står ute. Dere kan vel gjette hva som får stå inne i garasjen. Ut mot veien skal de bli et bed; havens eneste. Det blir det grønne planter og prydgress.

Det neste vi venter på nå, er veranda. Etter at den er satt opp, kan vi tenke have. Eller have og have.....vi skal prøve å plante tilbake skogen. Ser ut til å bli et ganske håpløst prosjekt, men den som lever får se.

lørdag 8. mai 2010

Og så gikk solen ned over torpet

En lang dag har gått. Vi har drevet både ute og inne. Det gir en egen tilfredsstillelse når man har fått unnagjort noe. Nå senker solen seg over Norra Jakstorp. Vi har tent opp i ovnen og vi koser oss og nyter kvelden, freden og livet.

Sjenker dere en bukett med påske-og pinseliljer fra Norra Jakstorp

Om maling og gardinstenger

I dag har vi malt hele stua på torpet; det trengtes for det var ikke pent. Det var nemlig kun et strøk maling og panelet hadde sprukket opp. På Ikea fant vi disse gardinstengene: De passer tidsmessig inn synes vi.



Fargen på stua er varm grå. Den passer til det øvrige interiøret. Da vi valgte farger til torpet, gikk vi ut fra det tapetet vi valgte på kjøkkenet; det tapetet er både grått og blått. I gamle dager ble kjøkken malt i blått for å holde fluene unna. Tror det var kobolt i den blå malingen og av en eller annen grunn holdt dette fluene unna. Et blått rom er et behagelig rom å være i. Det senker blodtrykket og gir ro. Det samme føler vi med den grå fargen. Moten i dag sier chabby chik. Det meste skal være hvitt. Tror det er viktig å variere med  farger rundt seg og velge seg farger bevisst; farger gir energi;
Rødt stimulerer og gir varme. Blått beroliger og gir balanse. Grønt gir ro og harmoni. Gult gir glede og inspirerer.

 Her et bilde av nymalt stue med de før omtalte gardinstenger.

Våre morgenener på torpet

Kari er den første som står opp. Det er helt ok å ta kaffen i fred og ro ute på trampen. Radioen summer i bakgrunnen og blander seg med sangen fra alle fuglene.





Og så er det tid for dagens første hagevandring. Påskelilejene står og lyser så fint i bakken her!
Det er ikke bare Kari som setter pris på blomstene. Her suger en bie nektar i fra en lungeurt.

En skikkelig frokost må til; bacon og hjemmebakt brød. Gressløk smaker godt i egggehakken. Se hvor fint den vokser ved hushjørnet!
Og så står Jon opp; klokkeslettet skal ikke nevnes, men han får med seg Popquiz på radioen.....

mandag 3. mai 2010

Med Bessa til Askim



Lille Melissa var med Bessan sin til Askim i dag. Nå er det moro å "bake kake" og det er grådig moro med "bø-tittei". Mest moro er det val kanskje for bestemoren?

Posted by Picasa

lørdag 1. mai 2010

Lupin

Kari HATER lupin. Det var en tid vegvesenet sådde lupin i vegrennene for å holde ugress borte. Nåvel ble noe av ugresset borte, men lupin har den egenskapen at den trekker nitrogen ned i jorden og de blomstene som i utgangspunktet hører til i vegrennene, ble også borte. Prestekrager og blåklokker trives nemlig best i skren jord. Derfor erklæres det herved krig mot lupin. I Värmlands dype skoger skal det var en plass fri for lupin.
Posted by Picasa

Robert Burns

The friend of man
The friend of truth
The friend of age
The guide of youth;
If there is another world,
He lives in bliss;
If there is none,
He made the best of this

Bloggarkiv