Om meg

Bildet mitt
Vi, Kari og Jon, er et par som bor i Sverige. Hun norsk, han halvt svensk. Vi skriver litt om oss selv, og om det som betyr mest i livet vårt; blandt annet barnebarn. Vi har et torp vi er på så ofte vi kan. Her har vi stadig nye prosjekter på gang. Ellers liker begge å reise, gjerne på motorsykkelturer. Det har vært turer til Sør Afrika - da leide vi sykkel, men vi har brukt egen sykkel i b.a. Alpene og Skottland.

onsdag 3. oktober 2012

Dublin


Høstferie; og vi har hatt en langhelg i Dublin. Vi tok fly fra Rygge. Flyplassen ligger 10 km nord for sentrum og det gikk regelmessige turer inn til byen. Dublin er en relativt liten og flat by og det går lett å ta seg fram til fots, men den første dagen tok vi en sightseeingbuss: "Hop on hop off". På bildet ser dere Ha`penny Bridge. Den forbinder Liffey Street med Temple Bar. Broen sto ferdig i 1918 og er laget i smijern. Navnet fikk den fordi det kostet en halv penny å passere broen.


Da vikingene kom til byen, slo de seg først ned på sørbredden av Liffley, området som nå kalles Temple Bar. I seilskutetiden var det tvilsomme kneiper og prostituerte som holdt til i området. Siden ble det slum og forfall. Så sent som i 1980-årene var det planer om å rive samtlige bygninger for å gjøre plass til en bussterminal. Mens planene tok form, ble de falleferdige husene leid ut til kunstnere, artister, designere og rockeband. Man fikk da øynene opp for hvilke muligheter som fantes i området, og etter sterkt påtrykk på myndighetene ble planene gjort om. Etter omfattende rehabilitering fremstår Temple Bar som byens fremste kulturelleområde med intime kafeer, puber, restauranter, kunstgallerier osv. (Kilde; Storbyguide i Dublin.) I alle de pubene vi var på ble det spilt levende musikk. Her et bilde av en av våre yndlingspuber; The Oliver St. John Gogarty. I det katolske Dublin er det rundt 1000 puber. På pubene fikk vi treffe irene på hjemmebane og vi fikk oppleve irsk stemning på det beste! Byens mest populære pub, etter tilstrømmingen å dømme, ligger ikke i Temple Bar. Den er lokalisert i Dublinfjellene og heter Johnnie Fox's. Dette er også Irlands høyest liggende pub. Stedet er såpass populært at vi ble tipset om å forhåndsbestille (takk til Willy) Middag og tradisjonell dans og musikk; full pakke!
 

Da Arthur Guiness dro igang sitt bryggeri i 1759, hadde han neppe noen tanker om at hans beskjedne virksomhet skulle bli en av Eurropas største bryggerier. I Guiness Storehouse fikk vi lære hvordan det mørke ølet ble brygget. Vi fikk også nyte en pint Guiness i Sky Bar. 
 
Maten; tja mye chips, hvitt brød og øl. Man kan jo spørre seg hvordan folkehelsa i Irland er. Nasjonalretten er Irish Stew. Det er en avansert fårikål med gulerøtter. Men en av spesialitetene Dublin skilter med, er østers; A Pint of Guinness - 5 Euro
1/2 Dozen Oysters - 6 Euro.
 
 
Vi trasket rundt og fikk med oss flere severdigheter, puber og shopping. Her var det mange fine butikker. Et av nasjonalproduktene er Arangensere. Joda, det fulgte med en genser i kofferten på veien hjem.
Om Kari og Jon skal vurdere Dublin, kan vi si at byen ikke var av de mest spennende rent arkitektonisk, maten var så som så (vi savnet grovt brød til frokost), men menneskene var høflige, vennlige, åpne og rett frem. Vi vil gjerne besøke Dublin igjen for vi trives blandt irer!
 

1 kommentar:

  1. Er desverre for treg selv, er mange plasser en har lyst til å besøke men akk nei. Dublin er en av dem

    SvarSlett

Det er hyggelig om du legger inn en kommentar på bloggen vår.

Robert Burns

The friend of man
The friend of truth
The friend of age
The guide of youth;
If there is another world,
He lives in bliss;
If there is none,
He made the best of this

Bloggarkiv