Om meg

Bildet mitt
Vi, Kari og Jon, er et par som bor i Sverige. Hun norsk, han halvt svensk. Vi skriver litt om oss selv, og om det som betyr mest i livet vårt; blandt annet barnebarn. Vi har et torp vi er på så ofte vi kan. Her har vi stadig nye prosjekter på gang. Ellers liker begge å reise, gjerne på motorsykkelturer. Det har vært turer til Sør Afrika - da leide vi sykkel, men vi har brukt egen sykkel i b.a. Alpene og Skottland.

fredag 31. desember 2010

Den første nyttårsaften i Sverige.


Kariogjon takker alle for året som gikk. Vi har tatt et lite tilbakeblikk og laget et collage over 2010. Året har bestått av barnebarn, husbygge, torpeturer, mc-tur til Skottland og høsttur til Berlin og mye, mye mer.

I kveld skal vi feire nyttårsaften for første gang i Sverige.


Bordet står ferdig dekket. Vi venter besøk av familie.


Det vil bli servert til forrett; svart brød med laks. Hovedretten er tradisjonell kalkun med grønnsaker og waldorfsalat og karamellpudding til dessert.



Kariogjon ønsker dere alt godt i det nye året! Måtte alle deres problemer vare like lenge som deres nyttårsforsetter!

onsdag 29. desember 2010

Vi hilser deg; Kong Vinter!


Å få tilbringe noen dager i romjula på Norra Jakstorp er fredfylt. Vi hadde ild i ovnen og mat i kjøleskapet så da kunne vi  unne oss en liten skitur mens vi ventet på gode venner som skulle komme på besøk.


Jon gikk noen hundre meter og er nå støl i leggene. (Pingle. Red. anm.)




Det ser kaldt ut, gjør det ikke?


Også småfuglene må huskes på i jula. God forsetning!

søndag 26. desember 2010

Svorsk jul

I går hadde vi 1. dags julebrønsj i heimen. Det ble servert både svensk og norsk julemat. Det ble norsk ribbe


Det ble sursild..



..og sylte og mye annet, men i tillegg ble det også servert Janssons fristelse og svenskekake i år.



 
De to yngste gjestene syntes å kose seg med både maten og hverandre.

Vi skal kose oss i jula med mat, tradisjoner, venner og familie.
Ha en fin romjul! Hilsen Kariogjon.

torsdag 16. desember 2010

Julekort og julebrev

Nå er det på tide å sende ut julekort. Kariogjon har også denne tradisjonen. Å sende julekort er en gammel tradisjon;  Verdens antatt første moderne julekort ble trykt i 1843 i England. (Bildet under)

 Rundt 1900 var skikken med å sende julekort blitt vanlig også i Norge. Motivet på julekortene kan være rene kristne symboler som Jesu fødsel og Betlehemstjernen, tradisjonelle gårds- og vintermotiver, gjerne med nisser. Under krigen ble det produsert nissekort med motiv som antydet motstandskamp og misnøye med okkupasjonsmyndighetene. (Fra Wikipedia) 

I fjor benyttet kariogjon seg av hjemme-pc for å lage "julebrev". Der oppsummerte vi personlige høydepunkter i året som snart var omme. Noen av brevene ble sendt med e-post, andre ble sendt med tradisjonell post.

Det er nok fortsatt det vanlige julekortene med nissemotiv som er det mest populære- i alle fall det mest vanlige. Ettersom Jon unektelig ser ut som en nisse, pryder han årets julekort.




Vi vil med dette ønske alle våre lesere en riktig god jul
og et godt nytt år!


søndag 5. desember 2010

Tigerstaden, Tanum, Øystein Sunde og Asylet

Lørdag reiste kariogjon til Oslo. Tigerstaden er blitt brukt som navn på Oslo for å betegne byen som kald og hard overfor fremmede. Uttrykket er tilskrevet Bjørnson som i diktet Siste sang (1870) skildrer en kamp mellom en landsens hest og en tiger. At Bjørnson mente Oslo, ble tidlig antatt, f.eks i Morgenbladet 1889 nr. 625: ( Bjørnson utslynger) "haanende ord mod hele Christiania, denne kolde by, som han tidligere har kaldt tigerstaden". (Fra boka Bevingede ord.)



Vi skulle sove på Thon Hotel Opera. Men rommet var ikke klargjort da vi kom, så vi valgte å ta en tur i Karl Johan for å gjøre litt shopping.


Hm! To poser med bøker fra Tanum!? Det vil nok havne noen bøker under juletreet i år. Godt man har en stor, sterk mann til å bære for seg. Jon skal skrive bok. Den skal hete; "Mitt liv som sherpa."



Det var ca 15 kuldegrader i hovedstaden, men det kjentes ut som 30, så Kari innvesterte i nye ullstilongs. Kari: "Det var ikke sånn liten Large jeg skulle ha!"





Fra 9. etasje hadde vi utsikt over operaen.



Målet for turen var å gå på Jubileumsforestilling av og med Øystein Sunde på Dizzie Showteater.




 Øystein Sunde er kjent for sitt raske gitarspill og humoristiske tekster med innspill av daglige hendelser.

Ettersom forestillingen startet kl 20.00, benyttet vi anledningen til å gå til Asylet på Grønland. Grønland 28 er et historisk hus bygget omkring 1730. Fram til 1860-årene var det asyl eller barnehjem for barn under skolepliktig alder. Grønland 28 har fram til 1965 huset mange institusjoner; Redningsanstalt for barn, skole, sykehus og sykepleierskole- eller diakonisseanstalt. Norsk sykepleierutdanning begynte 20. novwmber 1868 med Catinka Guldberg og én elev. Senere ble bygningen benyttet som gamlehjem for menn.



I dag drives det kafè på stedet. Å få komme dit en kald vinterdag, når det er tent opp i peisen da kjenner du virkelig at det sitter historie i de halvmetertykke veggene; Man kan formelig høre det rasler i søster Gulbergs stivede skjørter. Vi benyttet anledningen til å bestille oss pinnekjøtt. Det kan anbefales!





Dagen derpå ble det igjen en liten rusletur i hovedstaden, men det var som sagt surt og kaldt, så det tok ikke lang tid før vi vendte nesa hjem til Töcksfors!

tirsdag 30. november 2010

Svenskekake

Jon snakket stadig om svenskekake. Han hadde gode minner om dette brødet fra han var liten og var på besøk i Töcksfors. En av Jons slektninger, Barbro, var så snill og tok Kari i baksteskole en dag. Barbro hadde gjort ferdig deigen til Kari kom. Da var det bare å vaske hender, sette på seg forkle og sette i gang og kjevle. Ut fra boka "Norskemjöl og svenskekake", står det å lese at deigen kunne "bakas ut i runda bröd, en halv tum tjocka och trekvarts aln breda, pickas och gräddas." Man kan også lese at svenskekake er en betegnelse som brukes i Østfold på kakebrød, eller rugkake, som tidligere var brukt i grensetraktene. Det er en slags runde, flate kaker som kunne ha hull i midten. Denne "kakan" er fortsatt vanlig på svensk side.

Her kommer Barbros oppskrift:

Lös jästen i lite mjölk. Varm degspadet till 37 gr. Tillsätt jäst, sirap och salt. Arbeta degen tills den blir slät, strö över lite mjöl, bred över bakduk och låt jäsa ca halvtimme. Ta upp på bakbordet och arbeta in mer vetemjöl. Baka med så lite mjöl som möjligt. Dela degen i sju lika stora delar som bakas som bullar och kavla ut till runda kakor.


Lägg kakorna på bakduk och låt dem jäsa, det brukar bli lagom at steka den först bakade kakan när man bakat ut de andra. Vänd kakorna så att undersidean kommer upp. Nagga (prikke) på båda sidor. (Barbro brukte redskapet på bildet under til å prikke med. Vet ikke hva det heter, men det er et stykke fantearbeid/rallarsløyd)


Högsta värme på ugnen och ca 4-5 minuter. 

  
SVENSKEKAKE

1 liter mjölk
2 dl. vatten
2 paket jäst
1/2 hg matfett
Lite sirap för jäsningens skull
1 msk ssalt
1 kaffekopp rågmjöl
1 kaffekopp vetemjöl med fullkorn
Vetemjöl

Jon synes dette brødet er godt nystekt, med smør og gressløk. Vi får nok bake det til jul og spise det ferskt med juleskinke eller kanskje hjemmelaget prim (messmör).

fredag 26. november 2010

Porselensmaling

Det er ikke så mange som holder på med porselensmaling lenger. Men dette er en gammel hobby. Porselensmaling ble først fremstilt i Kina i Tàng tiden 618-906. Under Ming-dynastiet 1318-1644 ble porselen særlig høyt verdsatt.
Kari gikk på kurs for mange år siden. Der lærte hun å male blomster og frukter. I de siste årene har det kun blitt malt dørskilt.


Simone, Karis niese, ønsker seg et dørskilt. Bloggen hennes kan du se HER. Skissen blir først til med blyant og papir; dørskiltet skal fortelle noe om personen på innsiden av døren.


Så blir motivet overført fra papir til porselensskiltet via et spesielt blåpapir.
Tradisjonell porselensmaling er et pulver som blandes med olje. Men man kan også blande pulveret med melk for å lage konturer. Da tegner man på porselenet med en pennesplitt.


Når melkefargen tørker, blander ikke konturene seg med utfyllingsfargene som blandes med olje. På dette skiltet blir det brukt amerikansk mixolje. Men gjennom tidene har det sikkert blitt forsøkt med mange typer
oljer, blandt annet copaivabalsam. Dette er en olje som også kan brukes til behandling av gonore. (En liten digresjon.)



 Porselensmaling er en hobby for den tolmodige, for man må ta mange runder med brenning og maling før det endelige produktet er ferdig.


 

Porselenet brennes i  ovn på 770-830°C.  Dette skiltet skal brennes i allefall to ganger til. Alle fargene skal legges på en gang til for at fargene skal bli mørkere og det skal legges på sølv på felger og grill og det skal litt gull på blant annet hornet.
 

søndag 21. november 2010

Vårt sommartorp


Vårt torp er ikke bare et sommertorp, det er et helårstorp. Vi reiser dit ut så ofte vi kan. Det er ikke bare vi som trives der ute; se hvordan leddkaktusen står full av knopp:


I dag sto vi opp, tente opp i spisen, lagde en solid frokost og nøt utsikten gjennom gamle, ruklete glass i kjøkkenvinduene.


Kokt kaffe, nystekt brød, egg og bacon. Kan man ha det bedre?

fredag 19. november 2010

Har ikke tid...

Dette er noe vi ofte sier. Søker du på dette "uttrykket" på Google, får du 34. 900. 000 resultater. Det handler om folk som ikke rekker å:  gå på do, trene, ikke har tid til kjæresten osv. Vi snakker om tidsklemme og kvalitetstid. Vår oppfattelse av hva vi har tid til, er ganske subjektiv. Kari, som vanligvis bruker mye av sin tid på arbeid, er for tiden hjemme på grunn av bronkitt. Og hva skjer? Hun får snøtt nok tiden til å strekke til for hun skal;  male dørskilt og strikke ferdig genseren til Vilja - og "sykebladet" hun fikk av Jon har hun knapt åpnet!

En gang på Eidsberg ungdomsskole var det en elev som ikke hadde gjort hjemmeleksene sine. Han skylte på at han ikke hadde hatt tid. Da svarte lærer Svenneby: "Man HAR ikke tid. Man TAR seg tid." Det var nyttig lærdom for en ungdomsskoleelev.

Kari som har en noe hektisk hverdag i helsevesenet, får noen ganger dette spørsmålet av de eldre: "...men du har vel ikke tid?" Da er det bare å trekke pusten og si at "man TAR seg tid".

Vi vil oppfordre alle til å tenke seg litt bedre om før de bruker dette (forslitte) uttrykket. Man har som regel tid til det man har lyst til å gjøre. Og man tar seg som oftest tid til det man prioriterer. Bruk litt av deres dyrebare tid til å hvile øynene på dette bildet: Sommerfugl på georgine.


"Vi har tolv klokker i huset. Likevel strekker ikke tiden til." Benny Andersen.

mandag 15. november 2010

Blodklubb

I dag lages det blodklubb i det Hermanske hjem! Nå har det seg slik at Jon hater blodklubb, men Kari har vært med på å lage blodklubb så lenge hun kan huske. Det var hennes mormor, Gunda Aaberge som lagde klubb. Hun kom fra gård og det var tradisjon å lage blodklubb når man hadde slaktet grisen. I Sverige lager de blodpalt. Det tilsvarer noenlunde vår blodklubb.

Fra vår del av verden kjenner man blant annet blodpølse, blodpudding, blodklubb, blodball og blodpannekaker. Noen steder i verden lager man blodsuppe. Blod har også blitt brukt som ingredisens, for eksempel i saus.

Noen steder spiser man blodet som det er. I Ungarn er en tradisjon å tilberede griseblod med løk. I Afrika er det ikke uvanlig å drikke dyreblod fra et felt dyr, og noen steder tapper man til og med blod fra et levende dyr.

I noen religioner er enhver spising av blod forbudt. Det gjelder ikke minst i jødedommen og islam, men for noen av oss er blodklubb festmat!




Gunda Aaberges blodklubb:

  • 3/4 liter blod fra svin
  • 1/4 liter vann
  • ca 1 kilo rugmel + noe hvetemel
  • 3 store, revne poteter
  • 2 teskjeer salt
  • 3/4 teskje pepper
  • 3/4 teskje nellik
  • 3/4 teskje allehånde
(Klubben skal ikke bli for hard, kun så løs at du kan stryke den ut med slikkepott.)






Fyll

  • 2 store hakkede løk
  • pepper
  • ingefær
  • 1 kilo ister



Blodet siles og blandes med vann og rårevne poteter. Krydder og mel blandes i. Det er viktig at deigen ikke blir for tykk; da blir klubbene tunge og harde. Mormor brukte matpapir til å pakke inn blodklubben med. Matpapairet kan feste seg fast i klubben derfor er plastfolie vel så bra.

Isteret skal ligge i vann natta over. Så renser man det for slintrer og deler det i mindre biter. Løken skæres i små biter.



Ta et stykke plastfolie, det er ganske lurt å legge folien i en bolle. Ta så en sleiv blodklubbdeig og form den ut på plasten. Legg ister, løk og krydder som fyll. Det er godt med mye ister. Bre klubbdeigen over. Pack rundt med plastfolie. Legg klubben i kokende vann. Kokes i 1 time på svak varme.

Noen spiser klubb med sukker og noen liker timian på klubben. Andre fortrekker den oppstekt i melk. I vår familie foretrekker vi nykokt klubb med salt. Serveres gjerne med et glass melk. Nam. Nam!


Velbekomme!


lørdag 13. november 2010

Serviettbretting. Del 1; Fransk lilje

Vi får gjester i kveld og i den anledning vil vi dekke bordet fint, med brettede servietter.




Start med å brette servietten diagonalt på midten


Brett en gang til; hjørnene inn mot midten av den første trekanten



 
Brett opp det nederste hjørnet litt nedenfor midten.


Brett ned samme hjørne mot den nedbrettede kanten.


Snu servietten. Brett ned de ytre flikene og stikk dem ned i den oppbrettede kanten.
(Bildet viser serviettens bakside.)



Framsiden. Brett ned spissene og forankre dem under den dobbbeltbrettede kanten.
 

Denne måten å brette servietter på kalles den franske lilje og er en klassiker innen serviettbretting.
Du kan lese historie om servietten under sidene.com

Her står det å lese at på 1400 tallet ble bordet dekket med mange lag duker. Folk spiste med fingrene og man tørket seg på den øverste duken. Denne ble da byttet ut flere ganger under måltidet.

Under renessansen ble servietten vanlig blant overklassen, men ikke slik vi kjenner den i dag. Folk satt fortsatt stort sett på benker når de spiste, og servietten, som var like lang som bordet, lå fra fang til fang. Først da stolen kom på mote på 1600-talllet, ble det vanlig med en serviett til hver person.

Men servietten var fremdeles stor, mer som et håndkle. Vanligvis var den laget av et stivt linstoff, som egnet seg godt til serviettbretting. Brettingen utviklet seg til en populær selskapslek. Det ble brettet kompliserte figurer, svaner, blomster og mystiske fantasifigurer.

Etter hvert som serviettene ble mindre, gikk de fleste av de fantastiske bretteteknikkene i glemmeboken. Dagens brettede servietter er bare bleke kopier av tidligere tiders, men de fleste forseggjorte ser fortsatt imponerende ut. Serviettene er på mange måter kronen på verket når vi dekker et bord. Hvite servietter på hvit duk, gir restauranten et preg av kjølig eleganse, mens mer fargeglade servietter skaper en lun og intim stemning.

Vi er glad for at dagens skikk og bruk ikke tillater at man tørker seg på duken!




søndag 7. november 2010

Bichon frisè



Solveig og Emil

Bichon frisè

Karidatter, Solveig vokste opp med en bichon frisè. Han het Emil og Solveig og Emil var et radarpar. Emil var først og fremst en hendig, god og snill familiehund, men denne hunderasen er også en populær utstillingshund og brukshund. Den regnes som lettlært og ivrig. I Norge har minst en hund av rasen oppnådd championat i agility, og en finsk Bichon Frisé (White Symphony Cassandra) har blitt Nordisk mester i agility.

Det sies av bichon frisé er en liten hund med stor personlighet. Den er meget vital, livlig og glad, og den har gjerne en god porsjon egenvilje. Den hendige størrelsen gjør den egnet for nærmest alle som ønsker seg en god kamerat og turvenn, så man kan slå fast at den er en ypperlig familiehund for mange formål.

(Kilde Wikipedia)

Dette er en god beskrivelse på vår Emil. Emil ble femten år og vi vil alltid huske ham som egenrådige, glade og morsomme hunden han var. Da Solveig ble større, fikk hun seg sin egen Bichon frisè; Frida. Nå er det lille Melissa som gleder seg over en lærevillig lekekamerat.

Bichon frisè blir ofte klippet med løvemanke. Den har en pels som tover seg lett, så våre hunder som ikke var til utstilling, men bare var en familiehund og turkamerat, har blitt klippet kort, derfor ser de mer ut som en puddel





Melissa og Frida.

mandag 1. november 2010

Kariogjon evaluerer årets innsats som torpere

I oktober 2009 satt vi opp evaluering for arbeidet vi hadde gjort det året på torpet. Vi lagde også endel nye planer for 2010.
Nå, et år etter, kan vi igjen evaluere vår innsats som torpere.

Mål for 2010 var:
1. Skråningen skal ryddes og beplantes.
2. Legge ut vannet.
3. Gjøre ferdig taket på vedboden.
4. Gjøre mer ut av tregårdlandet.
5. Panelere vaskerommet.

  1. Skråningen har kommet på god tur, nå må den bare vokse seg til. Og så blir det kanskje en rosebue av honningroser.


2.  Vannet har Jon lagt ut; Hvilken luksus!

Unge Hermansen; her som rørmokkare 

3.  Taket på vedboden blir tatt neste år. Helt sikkert! Da skal hele vedboden også males. Vi må også lage et utendørs "dusjcabinett" bak vedoden.
4.  Gjøre mer ut av tregårdslandet. Ja der har det skjedd ting, men det er nok et prosjekt som (forhåpentlig) aldri blir ferdig.


5.  Panelere "vaskerommet". Nye planer er på gang. Det blir tapet. Mulig vi bruker tradisjonell lumppapp som males med eggoljetempera og stenkmaling, eller vi kjøper Duros "gammalsvenska tapeter.


Gå inn på denne linken om du vil se flere utvalg av Duros tapeter.



Legger ved et bilde av Jac. Edgren: "Sommartorpare". Norra Jakstorp er ikke bare et sommartorp, men vi kan nesten kjenne oss igjen på bildet. Jon røyker ikke sigar og Kari bruker ikke kjole når hun kløyver ved. Ellers er dette sysler vi holder på med hele året. Ha en fin dag!

Robert Burns

The friend of man
The friend of truth
The friend of age
The guide of youth;
If there is another world,
He lives in bliss;
If there is none,
He made the best of this

Bloggarkiv