Om meg

Bildet mitt
Vi, Kari og Jon, er et par som bor i Sverige. Hun norsk, han halvt svensk. Vi skriver litt om oss selv, og om det som betyr mest i livet vårt; blandt annet barnebarn. Vi har et torp vi er på så ofte vi kan. Her har vi stadig nye prosjekter på gang. Ellers liker begge å reise, gjerne på motorsykkelturer. Det har vært turer til Sør Afrika - da leide vi sykkel, men vi har brukt egen sykkel i b.a. Alpene og Skottland.

fredag 30. april 2010

Solveig


Ville bare blogge et par bilder som Solveig Mosseby har malt. Den jenta har talent. Håper bare hun vet det.
Posted by Picasa

tirsdag 27. april 2010

mandag 26. april 2010

Melissa`s dåp

Den 25.04.2010 ble Melissa båret til dåpen i Rakkestad kirke.
Dette bildet er stjålet fra Ragnhilds blogg. Det er bare så utrolig fint!


Barnet oppførte seg eksemplarisk!

søndag 25. april 2010

Mc- tur til Maura

Lørdag ble det tur med Goldwingklubben i Østfold. De arrangerte tur til Maura; Goldwingspesialisten hadde startet nytt der. Vi kjørte i kortesje - 15 sykler.
Jon svidde av noe plast. Mye "kjekt å ha"!

Med norsk flagg og svensk skilt. Man skulle ha innført det gamle flagget "sildesalaten" igjen- for oss som er svorske.

Kakepynting

På kvelden ble det kakebaking: vi skulle i barnedåp på søndag. Det ble en sen kveld....

onsdag 21. april 2010

Vingen har kommet!

En riktig fornøyd Jon; Endelig!
kariogjon har blitt foreldre:
Barnet har reg.nr: sxu 488-
Babyen veier 400 kg.

Sykkelen har kjørt 12 meter; dvs inn i garasjen, men vi er utolmodige etter å legge flere kilometer på tripptelleren!

Man kan kose med barnebarna!

Se jeg kan stå! (Med litt hjelp..)

tirsdag 20. april 2010

Honda Gold Wing- litt historie

1975 GL1000 Gold Wing
 Lansert i 1975 med en 1000cc fire-sylinders motor. Den originale Gold Wing fra 1975 hadde et ordinært motorsykkelutseende. Meningen var at den skulle konkurere med Kawasaki K1. Den ga ikke noe hint om komforten som skulle komme.
 I 1988 ble den redesignet til GL 1500 og regjerte høyt med ordtaket "hus på hjul".
 Gold Wing ble bygget i Ohio, USA og tilbød det mest rause og særegne av sete, utrustning og plass for fører og pasasjer. Det var kun den største Harley-Davidson som kunne matche det Gold-Wing kunne tilby.
 (The encyclopedia of Motorcycles)

søndag 18. april 2010

Ingen Vinge, men våronn.

Denne helgen hadde vi planlagt å hente mc-en. Fra jobb fredag- til torpet. Så skulle vi hente sykkelen på Hojgaraget i Karlstad på lørdag. Søndag skulle vi bare kjøre.....Men lørdag formiddag fikk vi en telefon; Vingen (mc-en) var ikke påsteld. Vet ikke helt hva det er, men vi fikk i alle fall ikke hentet den. Da valgte vi å bli en dag til på torpet. Og det ble tatt en skikkelig våronn. Jon ser ut til å trives med motorsaga, men en pust i bakken er godt.
Etterpå ble det vafler stekt på spisen. Vi vil påstå at bedre vafler finnes ikke.
Kari, som alltid gjør flere ting på en gang; måtte selvfølgelig vaske havemøblene mens hun stekte vafler- og da ble det ble noen svarte vafler. Man får fin sangstemme av å spise brente vafler sies det; kanskje fuglene synger ekstra pent på Norra Jakstorp heretter?


 
Det er ikke bare fugler som besøkte torpet i helgen: Rådyrene er vakre, men de får holde seg unna Karis perenner/stauder!

Ja nu er det vår!

På bilde nummer to har vi stemorsblomsten; kjøpt inn på Obs på Bergvik.
Her kommer det "noe" opp av jorden. Lagde et nytt bed i fjor og kan ikke huske hva som ble plantet der....Julerosen! Fantastisk vakker. Kjøpte den som en potteplante julen -08.
På veg hjem oppdaget vi disse blåveiesene i veien. Hepatica nobilis. Latinske nobilis betyr edel eller fornem. Blåveisen tilhører soleiefamilien og er utbredt fra Skandinavia i nord til Apeninnene og Pyreneene i sør. Den vokser i tørr, kalkholdig jord i løv eller barskog. Allerede under snøsmeltingen åpner de små kronbladene seg. Frøene fra blåveisen sprer seg med maur. Blåveisen blomstrer i april-mai.
Men blomsterknoppene dannes allerede året før, og ligger klare til å springe ut når våren setter inn. Man kan derfor se en og annen blåveis blomstre allerede om høsten hvis været er mildt. Blåveisen er giftig.

Det er en fantastisk tid vi har nå!

onsdag 14. april 2010

Kakel spetakel

I dag la Jon siste hånd på verket; han fuget flisene. Vi fikk det rådet å bruke grå fugemasse fordi hvit fugemasse ville komme til å bli stygg over ovnen p.g.a. fettsprut.
Svart og hvitt er effektfullt. Vi fallt for disse kvadratiske flisene - litt retro synes vi.

mandag 12. april 2010

Hvitveis, Anemone nemorosa

På andre siden av veien fikk jeg se et hvitt teppe; det var ikke der i går!

Hvitveis eller hvitsymre (Anemone nemorosa) er en flerårig urt i soleiefamilien. Hvitveisen er vanligvis den andre blomsten som dukker opp på våren, etter hestehoven

En utvokst hvitveis er 7-20 cm høy, og vokser opp fra en opprett stengel. Ut fra midt på stengelen kommer ut tre grønne, trekoblede svøpblader som er 3-6 cm lange. Hvitveisen har 6-8 innvendig hvite og utvendig lilla blomsterblader, og hele blomsten er 2-4 cm i diameter. Hvitveisen blomstrer fra april til juni.

Blomsten sprer seg med rotskudd, slik at den raskt kan danne store bestander, og på marken kan du se store puter av hvitveis. Den forbereder seg så tidlig som på høsten til blomstringen neste vår, og på vinteren under snøen bruker den smeltevannet og lyset slik at den kan springe ut i blomst lenge før trærne klarer det samme. Den blir også spredt av maur som tar med seg frukten til hvitveisen.
Arten finnes over nesten hele Europa, unntatt lengst nord og sør. I Norge er den svært vanlig til et stykke opp i Nordland, mens den er sjelden lenger nord. Hvitveis vokser ofte på muldjord i både løv- og barskoger, på enger, i kratt og en del andre steder.
Hvitveis er giftig. Plantesaften kan gi blemmer og sår.
Kilde; Wikipedia



fredag 9. april 2010

Vinge, hage og vår.

Litt om ståa for kariogjon; Jon venter fælt på sin Goldving, eller Vinge som den kalles i Sverige. Vi gleder oss begge til at den kommer. Mulig Jon kan hente den på lørdag.

Haven må også planlegges; vi tok tomta fordi det var en naturtomt, men nå ser den ut som et takras. Det er ikke mye mose og lyng igjen. Vi må i skogen og hente både furu (tall) og ener, samt bregner (ormbunkar) og lyng. Ellers blir det vel noen turer til diverse havesentre. Det finnes jo endel krypdekkende å få kjøpt. Vi er åpne for råd og ideer. Vi ønsker oss ikke plen her. På torpet kan plenen bli høy som en eng, men i et villaområde, må plenen klippes en gang i uka, og det passer ikke om man skal dra på mc-tur til Italia.

Tussilago farfara

Denne planten finner du blant annet i veikanten. Den gror ofte på fuktig grus- eller leirjord. Hestehov er en flerårig urt med krypende jordstengel, skjellaktige stilker med mattgule blomster. Slektsnavnet til hestehov, Tussilago, kommer av ordene tussi = hoste, og agere = drive bort. Dette viser til plantens tradisjonelle bruk som et middel mot hoste. Hestehov som urte te er blitt brukt som hostemiddel i mer enn 2500 år, og bladene er også blitt røkt for å lette åndedrettet.



Planten blomstrer tidlig om våren og rosetten med de store bladene dukker først opp da blomstrene er borte. Dette er trolig årsaken til dens gamle navn, filius ante patrem (sønnen før faren).

Denne hestehoven ble plukket rett på nedsiden av Töcksforssenteret.

torsdag 8. april 2010

Bærepinne

Det var en gang, nærmere bestemt rundt 1950-tallet, at tobaksforetningen, fiskebutikken og  kolonialen lå i nærheten. Husmoren fikk siste nytt om nabolaget - sammen med oppskåret ost og skinke i hvitt innpakningspapir. Og ble pakken for tung, fikk hun en bærepinne; En liten dings av tre, som festes i snoren på pakken slik at hyssingen ikke skar seg inn i fingrene. Disse bærepinnene ble blant annet produsert på Svartdahls Bruk. Men så vokste forbrukersamfunnet frem, og med det kom plasten. Den første norske plastposen ble laget av Hamar Papirindustri i 1964.
Kilde: Butikken på hjørnet, av Per-Erling Johnsen.
                                                                                      
Kari og Jon var ute og kjørte mc i fjor sommer. Vi kom da forbi Svartdahl bruk ved Enebakknesset. Nyskjerrige gikk vi inn for å kikke. Mannen som driver stedet, viste oss noen pinner og spurte om vi viste hva dette var. Vi kunne ikke svaret, så han fortalte oss hva bærepinene var blitt brukt til.


Dette var dagens historietime.



mandag 5. april 2010

Interiørbilder fra torpets andre etasje

Her kommer noen bilder fra andre etasje på torpet. Dette gamle møblemetet er arvet fra Karis besteforeldre; Gunda Aaberge og Hans Aaberge. De giftet seg i 1910. Da kjøpte de dette kurvmøbelementet brukt. Det er ikke skinn i setene, men malt lerret. Da Kari arvet det, måtte hun ta  med stolene til en møbelstapetserer. Han måtte stoppe dem på nytt, for fjærene truet med å borre seg igjennom og stolene drysset av - tja- noe de var stoppet med. Møblene passer så fint på torpet; slitne og gamle, men full av historie. Tenk om de kunne fortelle.....
Lampa som henger over møblementet har vi kjøpt hos Scützers Tennsmide- i Klässbol. De har flere vakre ting. Til sommeren blir det kanskje en liknende lampe i kjøkkenet.
I mellom alkovesengene i andre etasje har Kari hengt opp trusene sine. De er nok ikke i bruk, de er ei heller så gamle som de ser ut til å være, men de er sydd etter en gammel modell. Den gamle bondestolen er kjøpt på auktion. Den har sikkert også mye historie å fortelle. Så skranglete at det ikke er anbefalt å sitte på den og med slitt maling; her er det EKTE shabby chic!
Det siste bildet fra torpets andre etasje viser et av Karis prosjekter. Mon det blir ferdig til sommeren? Må bare ha noen digitalis in natura å se etter. Det er mange planer på gang. For mange? Neppe! En må bare håpe på at helsa holder. Livet er i grunn ille godt!

søndag 4. april 2010

Vårtegn

Våren er her! Sneen smelter mer og mer, selv om det er mer snø i Grums enn i Töcksfors, begynner veiene nå å bli bare og vi kan gå tur med barnevogn,det blir liv i maurtua,
fregnene på Ragnhild sin nese dukker opp,

linerla (sädesärla) så vi for første gang i dag,
tuppen til nabon sprader kry omkring,
vi sitter i solveggen og spiser appelsiner......og kariogjon er glad i hverandre.

Robert Burns

The friend of man
The friend of truth
The friend of age
The guide of youth;
If there is another world,
He lives in bliss;
If there is none,
He made the best of this

Bloggarkiv