Om meg

Bildet mitt
Vi, Kari og Jon, er et par som bor i Sverige. Hun norsk, han halvt svensk. Vi skriver litt om oss selv, og om det som betyr mest i livet vårt; blandt annet barnebarn. Vi har et torp vi er på så ofte vi kan. Her har vi stadig nye prosjekter på gang. Ellers liker begge å reise, gjerne på motorsykkelturer. Det har vært turer til Sør Afrika - da leide vi sykkel, men vi har brukt egen sykkel i b.a. Alpene og Skottland.

tirsdag 20. juli 2010

Om skjegg og bart


Et kyss uten skjegg er som egg uten salt. Wenche Foss. (Og Kari Hermansen)


En skjeggløs,ung Hermansen

Skjegg er hårvekst hos menn omkring munnen, haka og kinna oppover til ørene og nedover halsen. Skjeggvekst begynner vanligvis etter puberteten. Antydninger til slik hårvekst i ansiktet kan også forekomme hos kvinner, særlig etter menopausen, men utvikler seg svært sjelden til skjegg. All hårvekst, også skjeggvekst, varierer fra person til person og mellom folkegrupper.
Ordet skjegg kommer fra norrønt og betegner noe som stikker fram.
Det lengste skjegget som er kjent hadde norskamerikaneren Hans N. Langseth som døde i USA i 1927, skjegget hans var 5,33 m langt. (Wikipedia)


 Her ser dere Hans med skjegget. (Håper ikke Jon får så langt skjegg.)

 Historie
Ulike folkeslaga har frisert skjegget på ulike måter.
Fra ca. 1300-talet var barbering mote hos den katolske overklassen i Europa. De protestantiske fyrstene hadde ennå skjegg, det gjaldt også selvegne bønder. Tjenere og unge menn var skjeggløseDen franske revolusjonen virket inn på holdningen til skjegg. Overklassen sine parykker og skjeggløse kjaker var både jålete og dekadente. Naturlig hår på hodet og i ansiktet kom igjen på moten. Flere og flere fikk fullskjegg, og snart var skjegg så utbredt at den revolusjonære symboleffekten ble glemt.  

På midten av 1800-talet kom Charles Darwin med teorien om ”survival of the fittest.” Skjegg og kroppshår var rester fra en tid da mennesket var halvt dyr. Dette var grunnlaget for nazismen sin lære om under- og overmenneske. Undermenneske var skjeggete og mindre utviklet enn de glattraka overmenneskene.

I første verdskrig marsjerte soldatene ut med både bartar og skjegg. Men de som kom tilbake, var glattbarbert. Det skyldes to oppfinnelser, gassmasken og barberhøvelen. En hel generasjon av menn som normalt ville hatt bart og skjegg, var nå tvinget til å barbera seg. Firmaet Gillette fikk sitt store gjennombrudd da det amerikanske forsvaret bestilte 3,5 millionar barberhøvler og 36 millioner barberblad til soldatene sine i Europa. Etter krigen knyttet Gillette reklamen sin opp til maskulin sport som baseball, fotball, hesteveddeløp og boksing. Glattbarbering var et mannlig ideal.


Hitler hadde en flott snurrebart etter forbilde av keiser Vilhelm 2 da han var soldat i første verdskrig. Senere fikk han den vesle barten vi alle kjenner. Den var et herskersymbol. Da han var rikskansler, kunne ingen andre ha samme bart. En offiser som prøvde seg, ble senere likvidert på Hitler sin ordre.

Etter at skjegg nærmest har vært tabu bland topp-politikere i hundre år, var Kofi Annan generalsekretær i FN i 1997, og han hadde skjegg. I 2001 hadde den nye norske utanriksminister, Jan Petersen, skjegg. Det har også Kronprins Håkon.

Etter de to verdenskrigene var hygiene og effektivitet viktigere enn hygge og handverk. Skjegg var sett på som gameldags og asosialt. Samfunnet var preget av strenge regler for hva som var godtatt, og ofte opplevde ungdommer reglene for oppførsel og utseende som strenge. På 1960-talet skapte økning i velstand et pusterom for en friere leveform og den ”antiborgerlige” hippierørelsen vokste fram. USA sitt militære engasjement i Korea og Vietnam førte til sterke antikrigsdemonstrasjoner. Unge menn nektet militærteneste og fikk langt hår og skjegg i kontrast til den militære korte hårsveisen. (En satt ofte selvrealisering framfor plikt.) Det kom nye musikkgenre, nye samlivsformer, nye religioner og nye rusmiddel var utprøvd. Ved å la hår og skjegg vokse, viste en retten til å bestemme over sin egen kropp og eget liv. Det etablerte samfunnet reagerte først sterkt på dette. Elever med langt hår ble utvist fra skolen og menn med skjegg mistet jobben. Men gradvis endret dette seg.

Moten med skjegg spredde seg til stadig nye grupper av menn. Den ”myke mann” på 1970-tallet hadde skjegg. På 1980-tallet kom unisexmoten, der menn og kvinner skulle vere mest mulig like. Da passet det ikke med skjegg.

I det teknologiske vesten var det naturlige skjegget et avvik mot slutten av 1990-tallet. I den muslimske verden lot Muhammed sine arvtakere igjen skjegget vokse og erklærte jihad - hellig krig - mot det vantro og barberte vesten.

I det nye tusenåret kom skjegg på mote igjen i vesten. Kanskje skyldes det flere storfilmer? I ”Gladiatoren” har generalen som er helten skjegg, mens keiseren som er skurken ikke har det. I ”Ringenes herre” og ”Harry Potter” har trollmenn, riddere og dverger skjegg. Artister, stand-up komikere og idrettsfolk har tatt opp trenden.

Bart er en mellomting. Den er ofte det første en ung mann prøver seg på. Barten har vært særleg populært som erstatning for skjegg. I tyrkisk kultur, som ligger i spenningsfeltet mellom islam sitt skjeggkrav og europeisk barberingsmote, er barten et populært kompromiss.
(Kilde: Anders Kvåle Rue: Skjegg – en kulturhistorie. Schibsted forlag, Oslo 2003)


Dersom du lurer på hvor stor prosentandel det er som liker om menn har skjegg eller ei, eller du vil være med å stemme, kan du trykke HER.

Posted by Picasa

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Det er hyggelig om du legger inn en kommentar på bloggen vår.

Robert Burns

The friend of man
The friend of truth
The friend of age
The guide of youth;
If there is another world,
He lives in bliss;
If there is none,
He made the best of this

Bloggarkiv