kariogjon

Toreptur 14.-15.05.

En kjærlighetserklæring.

Våren er en flott tid for en haveentusiast. Det skjer noe hver dag!

Da jeg kom ut på torpet slo lukten av hegg imot meg. Bak huset vokser det pinseliljer. Også den har en overdådig lukt. Alt som har ligget i jorden i vinter, er nå ved å eksplodere. Alt er godt forberedt. Alle inntrykk blir større i naturen. Når alt dette blomstrer, synger biene og humlene. Også så høyt som de synger her ute! Men de blir nå overdøvet av fuglene. Å sitte ute på verandaen med en kopp kaffe en tidlig morgen å bare høre på fuglene er en sann glede. I går hørte jeg gjøken for første gang i år.

Jeg har det bedre her enn noe annet sted. Have? Tja. Jeg prøver å holde den litt i tømme, men her dukker de forunderligste planter opp på de utroligste steder. Det har bodd mennesker her i flere hundre år. Mange av dem har vært glad i blomster. Forrige gang jeg var her ute, oppdaget jeg en Martagonlilje oppe i muren. Dersom jeg hadde gjort forsøk å gjøre denne haven til en stram villahave, hadde jeg ødelagt mye. Min plen er kanske ikke perfekt, for tiden er den full av Maria Nøkleblom og Dag og natt. Liljekonvallen venter bare på springe ut. (Den vokser bak utedassen.) Dette stedet er mitt skattkammer!

Et slikt sted eier man egentlig ikke, man bare forvalter det for en stund.