Kari og Jon er et par som har valgt å lage en blogg for å dele litt av seg selv med venner og familie.
Om meg
- kariogjon
- Vi, Kari og Jon, er et par som bor i Sverige. Hun norsk, han halvt svensk. Vi skriver litt om oss selv, og om det som betyr mest i livet vårt; blandt annet barnebarn. Vi har et torp vi er på så ofte vi kan. Her har vi stadig nye prosjekter på gang. Ellers liker begge å reise, gjerne på motorsykkelturer. Det har vært turer til Sør Afrika - da leide vi sykkel, men vi har brukt egen sykkel i b.a. Alpene og Skottland.
onsdag 13. februar 2013
søndag 10. februar 2013
En vinternatt på torpet
Klokken er to om natten. Snøen ligger tungt på syrinene. Det er på tide å utrede et aldri så lite ærend før vi tar natten: En tur rundt hushjørnet. Kaldt men vakkert. Etterpå er det godt å krype under dyna.
fredag 8. februar 2013
Gammel dostol
Nå har vi fått oss "ny" do på torpet. Det er en dostol kjøpt på auksjon for 300 kroner. Auksjonariusen antok at den var fra rundt 1850. Noen stor pengeverdi har den ikke. Det ene benet var ødelagt og på selve setet var det skjært et hakk foran. (Sikkert for å få plass til en herres snopp.) Vi synes den er et morsomt møbel. Og - ja- et nyttig møbel. Har man ikke innlagt vann, må man ty til andre muligheter. Dostolen er langt billigere enn et forbrenningstoalett og langt mer sjarmerende enn en portapotti.
Som dolokk har Kari rosemalt et lokk til en kaketine.
Og bak på dolokket pryder teksten: "Hur blyg du än är du rumpan måste visa här".
lørdag 2. februar 2013
søndag 27. januar 2013
lørdag 26. januar 2013
Sort kake med hvit fyll. (Sjokoladekake)
Her kommer det en gammel oppskrift på en sjokoladekake som alltid blir vellykket og er relativt enkel å lage. Sort kake med hvit fyll.
Sjokoladekake:
175 gram sukker
60 gram margarin/smør
røres hvitt
1 egg
140 gram hvetemel
1 teskje bakepulver
1 spiseskje vaniljesukker
2 spiseskjeer kakao
1 dl. melk
Alt blandes og stekes i 3 kvarter ved 180 grader
Hvit fyll:
2 spiseskjeer potetmel
2 dl melk
2 plater gelatin
Ta melk og potetmel i en kjele,
klipp opp gelatinen og ha den i kjelen,
la det stå på svak varme.
Rør om til det tykner. Avkjøl.
1 eggeplomme
100 gram margarin/smør
3 spiseskjeer sukker
2 teskjeer vaniljesukker
Røres godt sammen.
Alle ingrediensene til fyllen blandes sammen.
La stå kaldt til det bli en tykk masse.
Del kaken i tre og ha fyllen i mellom lagene.
Glasur:
90 gram melis 1 1/2 spiseskje kakao
1 eggehvite
Litt margarin/smør.
Det er en fordel å lage kaka en dag før den serveres,
slik at den får "satt" seg.
Velbekomme!
175 gram sukker
60 gram margarin/smør
røres hvitt
1 egg
140 gram hvetemel
1 teskje bakepulver
1 spiseskje vaniljesukker
2 spiseskjeer kakao
1 dl. melk
Alt blandes og stekes i 3 kvarter ved 180 grader
2 spiseskjeer potetmel
2 dl melk
2 plater gelatin
Ta melk og potetmel i en kjele,
klipp opp gelatinen og ha den i kjelen,
la det stå på svak varme.
Rør om til det tykner. Avkjøl.
1 eggeplomme
100 gram margarin/smør
3 spiseskjeer sukker
2 teskjeer vaniljesukker
Røres godt sammen.
Alle ingrediensene til fyllen blandes sammen.
La stå kaldt til det bli en tykk masse.
Del kaken i tre og ha fyllen i mellom lagene.
Glasur:
90 gram melis 1 1/2 spiseskje kakao
1 eggehvite
Litt margarin/smør.
Det er en fordel å lage kaka en dag før den serveres,
slik at den får "satt" seg.
Velbekomme!
tirsdag 22. januar 2013
Å male rosemaling
Her skal det males. Emnet er egentlig et lokk til en tine. Men Jon har beskåret det litt for det skal brukes som lokk til en dostol fra ca. 1850. Får å få den samme patina og farge som et gammel møbel, har jeg malt noe uvørent den med både svart og bygderød oljemaling. Siden pusset jeg lokket med sandpapir.
Litt historie; Rosemaling er en spesiell kunstart som vokste frem i de norske bygder i begynnelsen av 1700-tallet. Den hadde sin beste tid frem til slutten av 1800-tallet, men har sine røtter langt tilbake i vikingetiden.
Etter mange og tunge år av Norges historie, trengte nye stilarter seg inn over landet ute fra Europa og det lysnet igjen for landets kunst og håndverk. I tiden under dansk styre innvandret mange utlendinger til Norge, særlig hollendere, tyskere og dansker. De utenlandske malerne ble etter hvert preget av det gamle norske fargebruken og dens tradisjonelle malemåte. Resultatet ser vi på flere av våre gamle stavkirker som ble dekorert på denne tiden. Både tak, vegger og altertavler m.m. ble malt i renessanse- og barokkstil, gjerne side om side. De tok C og S formene fra rokokkoen. Mens de sterke motsetningsfargene kommer fra barokken. For eksempel rødbrunt, forskjellige grønnfarger, okergult og bondeblått.
En mener at enkelte av våre egne bygdemalere var med på disse arbeider. De lærte av den nye teknikken og brukte den senere på sin spesielle måte, nedarvet fra far til sønn. Det ble også alminnelig å få dekorert hjemmene hos velstående bønder. Rosemalerne vandret fra gård til gård og malte kister, skap og ofte vegger og tak. Særlig skulle gjesteværelsene være ekstra fine. Disse rosemalerne var ofte like dyktige snekkere som malere. De arbeidet ofte kun for opphold og kost, eller de fikk som betaling av gårdens produkter.
Mest kjent er hallingdals - og telemarksrosene. Et stort antall rosemalere kom fra disse dalfører. Etter hvert spredte rosemalingen seg til andre dalfører og landsdeler, og fikk sitt individuelle preg både i form og farge. Kilde: "Rosemaling- utvalgte motiver i farger." av Hjørdis Imsland
Du kan lese mer om forskjellige stilarter HER
Noen enkle råd: Om man har et aldri lite talent for tegning, kan man kanskje bruke det til rosemaling. I mine yngre dager gikk jeg på kurs for å lære dette edle håndverket. Noen mester har jeg aldri blitt, men det har blitt dekorert diverse boller og fat; stort sett etter Telemarksstil. Det er gitt ut gitt ut flere bøker om rosemaling, også med forslag om mønster. Du kan overføre mønsteret ved hjelp av matpapir og overføringspapir.
Når man skal male, må man selvfølgelig bruke maling etter gamle rosemalingstradisjoner. De gamle rosemalerne benyttet få farger, aldri mer enn fire inklusiv bunnfargen. For å få mer flyt på fargen, blandes den med linolje. Men linolje tørker sent, så man kan blande linolje med like deler sikkativ. En palett er også viktig.
Det er meget viktig at penslene, både de runde og de flate er av ekte mårhår. Det er dyre pensler så de må behandles pent. De renses i terpentin og settes inn med vaselin etter bruk.
Under selve malingen må penselen holdes så støtt som mulig. Penselhånden skal ligge i anlegg mot den andre hånden. Selv har jeg laget meg en "anleggsstokk". (Se bildet). Det er en stang som jeg har tredd en skumgummiball på. Da er man støere og oppnår penere resultat; Linjene blir lettere pent buet. Penselføringen er djerv og fri: Husk- det finnes ikke rette linjer i Telemark.
Det er viktig å fordele fargene pent utover flaten og å få harmoni mellom kalde og varme farger.
Resultatet kan du se HER
Kari
Litt historie; Rosemaling er en spesiell kunstart som vokste frem i de norske bygder i begynnelsen av 1700-tallet. Den hadde sin beste tid frem til slutten av 1800-tallet, men har sine røtter langt tilbake i vikingetiden.
Etter mange og tunge år av Norges historie, trengte nye stilarter seg inn over landet ute fra Europa og det lysnet igjen for landets kunst og håndverk. I tiden under dansk styre innvandret mange utlendinger til Norge, særlig hollendere, tyskere og dansker. De utenlandske malerne ble etter hvert preget av det gamle norske fargebruken og dens tradisjonelle malemåte. Resultatet ser vi på flere av våre gamle stavkirker som ble dekorert på denne tiden. Både tak, vegger og altertavler m.m. ble malt i renessanse- og barokkstil, gjerne side om side. De tok C og S formene fra rokokkoen. Mens de sterke motsetningsfargene kommer fra barokken. For eksempel rødbrunt, forskjellige grønnfarger, okergult og bondeblått.
En mener at enkelte av våre egne bygdemalere var med på disse arbeider. De lærte av den nye teknikken og brukte den senere på sin spesielle måte, nedarvet fra far til sønn. Det ble også alminnelig å få dekorert hjemmene hos velstående bønder. Rosemalerne vandret fra gård til gård og malte kister, skap og ofte vegger og tak. Særlig skulle gjesteværelsene være ekstra fine. Disse rosemalerne var ofte like dyktige snekkere som malere. De arbeidet ofte kun for opphold og kost, eller de fikk som betaling av gårdens produkter.
Mest kjent er hallingdals - og telemarksrosene. Et stort antall rosemalere kom fra disse dalfører. Etter hvert spredte rosemalingen seg til andre dalfører og landsdeler, og fikk sitt individuelle preg både i form og farge. Kilde: "Rosemaling- utvalgte motiver i farger." av Hjørdis Imsland
Du kan lese mer om forskjellige stilarter HER
Noen enkle råd: Om man har et aldri lite talent for tegning, kan man kanskje bruke det til rosemaling. I mine yngre dager gikk jeg på kurs for å lære dette edle håndverket. Noen mester har jeg aldri blitt, men det har blitt dekorert diverse boller og fat; stort sett etter Telemarksstil. Det er gitt ut gitt ut flere bøker om rosemaling, også med forslag om mønster. Du kan overføre mønsteret ved hjelp av matpapir og overføringspapir.
Når man skal male, må man selvfølgelig bruke maling etter gamle rosemalingstradisjoner. De gamle rosemalerne benyttet få farger, aldri mer enn fire inklusiv bunnfargen. For å få mer flyt på fargen, blandes den med linolje. Men linolje tørker sent, så man kan blande linolje med like deler sikkativ. En palett er også viktig.
Det er meget viktig at penslene, både de runde og de flate er av ekte mårhår. Det er dyre pensler så de må behandles pent. De renses i terpentin og settes inn med vaselin etter bruk.
Under selve malingen må penselen holdes så støtt som mulig. Penselhånden skal ligge i anlegg mot den andre hånden. Selv har jeg laget meg en "anleggsstokk". (Se bildet). Det er en stang som jeg har tredd en skumgummiball på. Da er man støere og oppnår penere resultat; Linjene blir lettere pent buet. Penselføringen er djerv og fri: Husk- det finnes ikke rette linjer i Telemark.
Det er viktig å fordele fargene pent utover flaten og å få harmoni mellom kalde og varme farger.
Resultatet kan du se HER
Kari
lørdag 19. januar 2013
tirsdag 15. januar 2013
Rose Garden
Lynn Anderson: Rose Garden
(Joe South)I beg your pardon I never promised you a rose garden
Along with the sunshine there's gotta be a little rain sometime
When you take you gotta give so live and let live and let go
I beg your pardon I never promised you a rose garden.
I could promise you things like big diamond rings
But you don't find roses growin' on stalks of clover
So you better think it over
Well, if sweet talking you could make it come true
I would give you the world right now on a silver platter
But what would it matter.
So smile for a while and let's be jolly love shouldn't be so melancholy
Come along and share the good times while we can
I beg your pardon I never promised you a rose garden
Along with the sunshine there's gotta be a little rain sometime
I beg your pardon I never promised you a rose garden.
I could sing you a tune and promise you the moon
But if that's what it takes to hold you I'd just as soon let you go
But there's one thing I want you to know
You'd better look before you leap still waters run deep
And there won't always be someone there to pull you out
And you know what I'm talking about.
So smile for a while and let's be jolly love shouldn't be so melancholy
Come along and share the good times while we can
I beg your pardon I never promised you a rose garden
Along with the sunshine there's gotta be a little rain sometime.
I beg your pardon I never promised you a rose garden
Along with the sunshine there's gotta be a little rain sometime.....
søndag 13. januar 2013
SÅ HÄR SER DET UT DÄR JAG ÄR.
Fototriss oppfordrer andre bloggere om å ta tre foto over samme emne; SÅ HÄR SER DET UT DÄR JAG ÄR. Hvordan er vinteren ut der DU er? I vestre Värmland har det meste av snøen gått. Det er skare så man kan gå på snøen- og det er glatt!
13.01.2013: Tyvende dag ringer jula ut
I dag er det definitivt slutt på jula. Det lille juletreet vårt med levende lys hadde ikke begynt å drysse, men ut måtte det.
Julens glede er tvende, først dens inntog så dens ende.
Piet Hein
fredag 4. januar 2013
Syk pike
Hun er syk- igjen, den lille. Mørk under øynene på grunn av lite søvn, feberhet i øynene. Det er ikke godt å være liten og syk.
søndag 30. desember 2012
Kule julekuler
Her i huset har Kari fått fullstendig strikkedille og i år har det blitt produsert flere julekuler i Marius-mønster. Sender et bilde som ble tatt i går mens snøen ennå lå på buskene. Ha en god fortsetning! Hilsen Kari og Jon
lørdag 29. desember 2012
Kalkun til nyttår
I VÅRT HJEM LAGER VI MATEN...
Nyttårsaften spiser vi kalkun. Det er flere som har spurt meg hvordan kalkunen skal tilberedes for ikke å bli tørr. I dag har vi tatt kalkunen ut av fryseren. Den skal få stå ute i garasjen (der er det kjøleskaps- temperatur). Før den stekes tar jeg ut innmaten som er pakket inn kalkunen. Så smører jeg den inn på innvendig og utvendig med ca.50 gram smeltet smør blandet med 1strøken spiseskje salt, 1 spiseskje tørket timian og litt pepper. Så putter jeg inn innmaten igjen. Men i tillegg til innmaten skjærer jeg også opp 1 eple eller 2 og et par never svisker. Kalkun skal steke over svak varme i flere timer 60-70 grader - gjerne natten over. Den skal helles over med vann flere ganger. Mot slutten kan du godt skru opp varmen. (Jeg skrudde opp til 150 grader)
Innmat, svisker og eple tar jeg så ut og koker sammen med sausen.
Det er nydelig med en smak av timian, syrlig eple og søte svisker. Dette siles av før servering.
Også her - som i så mye annet blir alt godt mye bedre med en fløteskvett.
Vi serverer kalkunen med mandelpoteter, rosenkål og waldorfsalat.
Lykke til!
SÅ BLIR MATEN FOTOGRAFERT....
........OG ENDELIG KAN VI SPISE MATEN!
tirsdag 25. desember 2012
Julen 2012
Det er mye som skal forberedes når man skal feire jul på torpet. Både store og små må tre til; Det må bakes og treet må pyntes
Dyp konsentrasjon
Og så kom nissen!
Det var litt skummelt, så det var godt å sitte på et mammafang.
Neste morgen våknet vi til en nydelig vinterdag. Det var mye snø; utsikt fra utedassen
Når man har kledd seg godt, er det bare fint å være ute en 1.dag jul.
lørdag 22. desember 2012
Mens vi venter
En siste hånd på gavene. Maten er i hus. Julefreden senker seg over vårt lille torp. Vi ønsker våre lesere en riktig god jul!
søndag 9. desember 2012
Vintertorpet 2. søndag i advent
Når du kommer opp bakken vil du se et torp kledd i vinterdrakt
Mørket kryper tett rundt hushjørnet der man ikke har gatelys
Men inne er det lyst og varmt. Vi tenner to lys i dag
lørdag 1. desember 2012
Tuppstake til advent
1. desember. I morgen er det første søndag i advent. Ute ligger det et tynt lag med snø. Inne har vi pyntet til advent. Tradisjoner; vi finner frem den gamle adventspynten. Men i år har vi også kjøpt en ny adventsstake. En tuppstake.
Den originale tuppstaken er en smijerns- lysestake som har aner fra 1600-tallet. Kunstneren Gustaf Ankarcrona designet modellen i begynnelsen av 1900-tallet og staken har siden blitt laget på Leksand i Dalarna. Tuppstaken har mange symboler:
- Hjertet - Kjærligheten
- Tuppen - Våkenheten
- Taggene - Kristi tornekrone
- De ti hullene - De ti bud
- De tolv bladene – De tolv apostlene
- På den originale staken er det også tre lys som symboliserer treenigheten.
Vår tuppstake er en kopi av den originale staken- med elektrisitet og fire lys. En adventsstake. Vi fant den gjennom nettet hos Halens for 599 svenske kroner. Fin!?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
