Lindisfarne - Fog on the Tyne

Vi var der, men hvor var tåka?

Hjemme igjen; et tilbakeblikk.

Sitter og mimrer.
Vi så igjennom alle bildene mens vi spilte skotsk musikk.

Å legge opp reiseruta var et kapittel for seg. Studere kart og notere veinummer og avkjøringer.
I Nederland traff vi et par hyggelige svensker som heller ikke visste hvor de kom fra, hvor de var eller hvor de skulle (fritt etter Marco Polo). Mulig GPS hadde vært et nyttig hjelpemiddel.
England og Skottland har Alf Prøysen beskrevet godt i visa om Bakvendtland. De kjører på feil side av veien. På kartet står det Kingston, men på veiskiltingen står det Hull. Skal du betale bompenger er bilettluka på feil side, men det værste av alt er at de spiser middagen til frokost! Blodpudding, stekt egg og stekte pølser. I Skottland gjerne litt haggis også.
Språket er dog artig. Norske vikinger har satt spor etter seg. En taburett heter stol, og hvis du har bursdag har du krav på en dram (Don't forget to claim your free dram - sto det på skiltet i den lokale puben.)
Det beste med å være borte er dog å komme hjem. Vi kjørte 462 mil på motorsykkel og så ble det noen sjømil på diverse ferger i tillegg. 

Og så var vi plutselig i Sverige, gitt !

Danmark er ikke bare et yndig land, det er også et lite land. Startet fra Åbenrå i dag kl.10.30, og etter 57 mils kjöring er vi nå i Borås. Vi har kost oss på sykkelen og Jon er iferd med å bli en mester i å kjöre over store broer (både Lillebelt og Storbelt idag), men unngikk Uddevallabroa. Kanskje legger vi turen innom "Bike" i Trollhättan imorgen. Mye interessant der, deler - stövler - dresser. Kan svi litt plastikk hvis vi vil. Hoteller er ok, både senger og mat, men i morgen er vi hjemme. Da skal vi lage vår egen mat og sove i egen seng. Vaske töy og sykkel, så går turen til torpet for et par dagers feriejobb (luking og gressklipping).

Og så var vi plutselig i Danmark !

Veien mot Soest er en anbefalt utiskts/tur vei, men svarte ikke helt til forventningene, kanskje pga mye veiarbeid underveis. Byen er en gammel hansaby med flotte bindingsverksbyginger. Også her traff vi bare hyggelige mennesker. Forøvrig en fin dag på sykkelen. 

Pølse, saurekraut, knødel og øl er typiske eksemler på tysk mat. Slike stereotype vrengbilder er bare en bitteliten bit av det store bildet. Virkeligheten er mye større. I går kveld spiste vi både ørret og rulladen. Lekkert!

Hadde tenkt å lande i Flensburg der Karis barn har familie, men ikke et ledig rom å oppdrive. Havna istedet i Åbenrå i Danmark, noe Jon ikke hadde noe i mot - Danskonomiker som han er. Endte opp på et flott hotell, med skotsk resepsjonist (fra Fort William - der vi var for ei uke sida (!)) og skotsk pub i kjelleren. Måtte bare ta på oss Loch Ness T-skjortene våre.

Bildene er tatt fra nettet. Legger inn egne bilder når vi kommer hjem.

Veien videre

Fra Pitlochry dro vi til havna i Edinburgh, med en overnatting like ved. Fergeturen til Zeebrügge i Belgia ble en rolig opplevelse. I Belgia dro vi rett til Leuven, her blir vi to dager. Kjempekoselig by. I morgen gaar turen til Tyskland. Haaper aa faa med litt av Rhinen foer vi setter nesa nordover, gjennom Danmark og saa hjem.

Imponerende natur; menn med kilt og mat

Et blide av den for omtalte Haggisen

Skottene ligger hoyt paa verdenstoppen naar det gjelder sukkerforbruk. Her ser dere et bilde av scones; boller med krem og syltetoy. Men vi maa faktisk innromme at den skotsk laksen (salmon) er like god som den norske.

En kjekk mann med kilt.

Vi maa skryte av den skotske naturen; gronnkledde aaser oppdelt med milevis av stengjerder. Vi ble fortalt at en gang i tiden, var det paabudt aa gjerde inn omraadene sine. Fine mc veier saa lenge vi la dem utenom motorveiene.

Fra Inverness til Pitlochry

Her ser dere at skiltene er skrevet paa baade galisk og engelsk. Det galiske spraaket har blitt tatt opp igjen paa skolene.

Her kommer et bilde fra Skotlands minste destillery. Det ligger i Pitlochry. Her fikk vi smaksprover; Ta det

med ro; vi fikk kun et lite glass hver og promillegrensen i Skotland er paa 0,8. Jon smakte paa en singel malt, mens Kari foretrakk en med krem og honning.

Kuer, slott, whiskydestillery og fotball

Jon kjører milevis for at Kari skal få med seg slott og høylandsfe. Også Kari "ofrer" seg : I går var vi på verdens minste whiskydestilleri. Nå sitter vi og tar en "skinnbuksepils" på en pub og ser på fotballkamp på tv. I morgen drar vi fra Edinburgh. Kommer til Zeebrygge i Belgia onsdag kl. 14. Været er knall!

Resident Bunchrew

Her skal vi bo i natt!

Fort William

Hei, igjen. Naa er vi i Fort William. Faar ikke sendt dere noen bilder, men de kommer siden. Vi har kjort gjennom vakre landskap og sett Highland Cattle (fe) med spisse horn og Beatles-frisyre. Vi har ogsaa sett  hjort. Rhodondendroen vokser vilt i fjellene her. Paa den siste strekningen vi kjorte i gaar: fra Stirling til Fort William, var det advarsler om krappe svinger: SLOW DOWN before going into them to give more room for manoeuvreing. Jon satt hele tiden og ventet paa de krappe svingene.
I natt ovenattet vi paa et Bed & Breakfast: Et skilt med "vacancies" at det var ledig rom og vi kunne  innkvartere oss hos en privat, skotsk familie. Prisen paa £ 27,50 inkluderte en solid skotsk frokost med bacon, egg, blodpudding og toast. Med det samme vi snakker om mat, kan vi fortelle at vi i gaar smakte paa haggis: Det bestaar av hakket hjerte, lever og lunger fra sau eller kalv, havregryn, lok og krydder. Det hele blir kokt i sauemage. Det hele smakte som lungemos.
I dag tar vi ferden langs Loch Ness (kanskje vi faar et bilde av Nessie). Vi skal til Inverness. Det er "hovedstaden" i hoylandet. I natt skal vi opptre som storfolk og overnatte paa Bunkrew House Hotel. Det naermeste vi kunne komme et slott.
i Morgen gaar ferden mot Edinburgh. Vi skal ta ferge til Belgia.
Paa gjensyn!

Ferierapport

Foer vi kom saa langt som til Holland hadde vi kjoert til G.borg i regn og vind. Fergeturen til Kiel gikk bra. Gjennom Tyskland og Nederland: flatt og blaasete. En overnatting i Nederland. Saakalt trestjerners hotell, men men. Spiste ontbijt (frokost) foer vi dro.

Fra Hoek van Holland tok vi ferge til Harwich. Spurte de innfoedte om hjelp et par ganger. Litt ekstrakjoering i rundkjoeringer, tom paa "feil" side av veien.

Et par eksempler paa engelsk mat: fish & chips og "full english breakfast". Turen videre fra Skegness gaar nordover retning Skottland, saa faar vi se hvor vi ender. Vaeret i dag er skyet, noe sol og bra temperatur. Lite tilgang til internet der vi ferdes saa neste rapport er vanskelig aa antyde naar kommer (holder oss unna de store byene).

Ut på tur, aldri sur.

Da har vi pakket ferdig. Tre små vesker - tre ukers ferie. Totalt 140 liter bagasjeplass. Ikke mye plass til suvernirer her, men det er kanskje like bra. Turen starter med MC kjøring til Göteborg (yr.no sier regn hele veien, vi gleder oss. Har da regndresser må vite). Etter en natt på Kielferga går turen via Nord-Tyskland, Nederland og Belgia til Frankrike. Kjører til Calais og tar ferge til Dover i England, vrenger over til venstre side av vegen og gir oss i kast med de britiske øyene. Turen blir til underveis, men vi regner med å havne i Skottland - og kanskje rekker vi Irland også. Vi satser på en blanding av ulike former for overnatting, alt fra andre etasje i lokale puber (ala Aidensfield - med hjarte på rette staden) til slott - intet mindre). Antar at retur blir med samme ferge, men da kjører vi raskeste vei til Tyskland og tar Rhindalen nordover. Gjennom Danmark - kroferie - og Sverige hjem til Töcksfors. Vi skal forsøke å blogge litt underveis. Vi finner vel både internetcafeer og hoteller med internet så noe info kommer. Følg oss gjerne.

Flora

Engsoleie, Ranunculus acris ssp. acris, er en flereårig plante som varierer mye i størrelse og form. De største kan bli godt over halvmeteren høye, mens de minste knapt når 10 cm over bakken.

Giftige eller ikke giftige?

Smørblomstene er ganske pene med gule blomster som gir gjenskinn om du holder dem under
haken (og ikke bare hos de som liker smør!). Derfor er smørblomstene populære blomster.
Men alle smørblomstartene er giftige for mange dyr (også for mennesker). Dette gjelder hele
planten: både rot, stilk, blader og blomst. Derfor er det mange av husdyrene våre som lar
smørblomstene stå i fred. Og om blomstene trives, kan de dekke store deler av en eng selv om
den er full av beitende dyr.

I Sverige (Värmland?) henger man gjerne smørblomsten til tørk for så eventuelt å legge den til pynt oppe på et skap

Peoner er så utrolig vakre. Det sto en liten peon i haven da vi overtok torpet. Nå har torphaven syv peoner - og flere blir det nok. Det sies at peoner kan være vanskelige å ha med å gjøre; man må ikke flytte på dem, for da kan det ta mange år før de blomstrer. På Norra Jakstorp er staudene (perenene) omstreifere. De skulle kanskje stått i potter. De liker ikke nitrogenholdig jord og skal gjerne ha kalk. Obs! Det leste vi først nå! Uansett de blomster som bare det. Kanskje de heller ikke har lest oppskriften på hvordan man dyrker peoner.

Vær med og stem på Melissa

Nå er blidet av Melissa lagt ut på konkuransen om Lanoungen 2010. Du kan også være med og stemme på henne om du trykker på linken her:  Lanoungen 2010

http://www.lano.no/

Lanoungen

Prosjekt

Det var en gang et torp som het Gårdsjöbråten.

Nå ser man bare noen spor igjen etter at det har bodd mennesker der; Restene etter en gammel jernspis, en jorkjeller og et epletre. I helgen skar Kari og Jon av et par kvister fra dette treet. Prosjektet var å forsøke å pode disse på et tre på Norra Jakstorp.

Nå gjenstår det bare å se om vi har fått til kunsten å pode.

På Cactus kaffè

Sommeren er her og vi passer selvfølgelig på å kjøre så mye motorsykkel vi kan. (Vi øver til ferien.) Fredrikstad var målet i går. Nærmere bestemt Cactus kaffe. Den blide servitøren, er Solveig. Det var en fryd å sitte ute og spise og se på det yrende folkelivet i gågata i Fredrikstad. Men det var flere enn oss som syntes dette var stas, så Solveig hadde nok å gjøre. Cactus kaffe serverer meksikansk mat. Absolutt noe som kan anbefales!

Vist er det moro å se på folk, men det var en bestemor som ble spesielt glad når dette lille mennesket kom innom.

En dag i 2010.

Nå skulle tiden stått stille en stund. Syrin og liljekonvall blomstrer. Man kan nesten høre det gro. Syrin, Syringa Vulgaris er forresten spiselig. Man kan lage saft av den, kandisere den eller fryse den ned i isbiter.

Ettersom Kari jobber i turnus, har hun noe fri midt i uka. Da er ikke veien lang ut på torpet. Når været er som i dag, rusler hun rundt i en av Jons gamle t-skjorter, snakker med fuglene og nyter livet. Rusler rundt...tja - som regel krabber hun rundt på alle fire i et av blomsterbedene. Norra Jakstorp har en spennende have; ikke striglet, den byr på overraskelser. Akeleier, digitalis og kongsspir sår seg selv. På hjørnet av potetåkeren står de vakreste blå iris. Hvem har hjerte til å fjerne dem? Det er en have som tyder på at det har bodd mennesker her i generasjoner, blomsterglade mennesker. 

På en varm dag er det godt å kunne ta noe leskende i lyshuset. På svensk heter det berså. Det betyr vegger av trær. Veggene i dette lysthuset er noe tynne ettersom vi har beskåret dem kraftig. Dess kraftigere vil de bli senere. Men det er allikevel svalende og sitte der inne ettersom den store kastanjen lager taket i lysthuset. Å sitte der inne å høre på alle innsektene som summer i kastanjeblomstene er ganske flott.

Men man kan ikke bare sitte i lysthuset og drømme. Utgangsdøra ble malt oker. Som jeg før har fortalt, har det vært en tradisjon med dører som var okergule, grønne eller røde. Blå dører som det ofte er på gamle torp, var noe som kom på moten på 70- tallet. Så nå er døra malt, trampen og plattingen er oljet.

Ett år!

Så fylte Vilja ett år. Hun går ikke enda, men står uten å holde seg fast. Rosiner er noe hun synes er veldig godt. Her sitter hun på Farfars arm.