Hender

I dag har jeg fotografert to par hender. Det første paret er hendene til en kvinne på 102 år. Det andre paret er hendene til ei lita jente på 2 år. Hendene til 102-åringen har sannelig fått jobbe mye. Hun måtte være "gårdsgutt" på gården hun vokste opp på. Om toåringen vil komme til å få like mange, tøffe tak, vet vi ikke. Hvor gammel hun blir vet vi heller ikke, men vi vet at levealderen vil fortsette å øke. Hender er fasinerende, er de ikke? Legger til et par sitater om hender:

Har du vært i et selskap hvor du har måttet skamme deg over et par arbeidsslitte hender, da har du vært i dårlig selskap.

Bjørnstjerne Bjørnson

Livet gir deg alt - det gjelder bare aldri å gå med knyttede hender.

Aasmund Brynildsen

Godt å vite

Orion, etter gresk mytologi en jeger, er det lyssterkeste bilde på himmelen. Det er lett å kjenne igjen på de tre kraftige stjernene som danner jegerens belte. Orion har to av de tjue stjernene av første størrelsesklasse. Betelgeuze, en av de røde kjempestjerner, står i høyre skulder på jegeren. Den har en diameter på nesten en milliard kilometer – som tilsvarer omtrent 700 ganger Solens størrelse. Hvis Betelgeuze ble plassert der hvor Solen ligger i dag, ville den omslutte alle de indre planetene: Merkur, Venus, Jorden og Mars. Betelgeuze er så stor at lyset bruker en times tid på å passere stjernen fra den ene enden til den andre!Om Betelgeuze, som er 430 lysår borte, virkelig er den største stjernen, er naturligvis umulig å si. Den sterkeste stjernen i Orion er Rigel, ("kjempens bein") - en ung, blåhvit kjempestjerne. Rigel ligger mellom 700 og 900 lysår unna oss og stråler ca. 60 000 ganger sterkere enn sola. Rigel er med andre ord den mest lyssterke stjerna i hele Melkeveisystemet. Ved hjelp av stjernenes farge kan vi få rede på deres temperatur. De varmeste stjernene er blåhvite. Deretter kommer i rekkefølge de hvite, gulhvite, gule, gulrøde og røde stjerner.

Vi er på nedtelling av det gamle året. Hva er et år i denne sammenhengen? Orion har alltid lyst over oss og vil gjøre det så lenge du og jeg lever. I skrivende stund er det 24 timer igjen av 2011. Vi skal feire dagen dypt inne i de Värmlanske skoger- uten fyrverkeri, men hvem trenger vel fyrverkeri under en så flott stjernehimmel?

Bildet er tatt ute en mørk, stjerneklar kveld. 1600 ISO: det blir mye bildestøy. Orion viser seg mellom to trær.

Om bringebær, lykke og tilfeldigheter

Bringebærene har kommet! Det blir jo et vakkert stilleben; bringebær som klatrer opp etter den gamle slipestenen. Men titter du bak hjørnet, ser du at det

 vokser bringebær og brennesle i et eneste villniss, men hvem vil vise frem det i et blogginnlegg? Man vil jo vise frem en pen verden her i "Blogglandia". Vi ser - og vi fryder oss over mye av det vi ser. Dersom vi deler de beste bildene fra livet her på bloggen, blir det da som å skryte? Vi vet at livet er ganske tilfeldig; vi kunne for eksempel ha vokst opp i et av Sør Afrikas Townships. Verden har aldri vært rettferdig, men vi må glede oss over bagateller og nyte livet. I morgen blir det bringebær til dessert!

Ha en fin uke.

Livsvisdom

Nadine Stair var 85 år da hun skrev denne teksten.

Hvis jeg fikk leve et liv til                      

Hvis jeg fikk leve et liv til
da ville jeg gjøre flere feil.
Jeg ville koble mer av og være mykere,
jeg ville være dummere enn jeg har vært på denne reisen.




Jeg ville ta saker og ting mindre alvorlig,
ta flere sjanser, bestige flere fjell og svømme i flere sjøer.

Jeg ville spise mer iskrem og færre bønner.

Jeg kom kanskje til å få fler bekymringer,

men jeg ville ha færre innbilte. Dere skjønner...

.

Jeg er et menneske som lever forsiktig og sunt,

time etter time, dag etter dag.

Jo visst har jeg hatt mine fine stunder.

Men hvis jeg fikk leve om igjen,
skulle jeg prøve å ha bare gode stunder.


En stund om gangen
istedet for å leve så mange år på forskudd.

Jeg har vært en person som aldri går noe steder

uten termometer, vannflaske, regnfrakk og fallskjerm.



Hvis jeg fikk leve en gang til

ville jeg pakke mindre i vesken.

Hvis jeg fikk leve en gang til
skulle jeg begynt å gå barbeint
tidligere om våre
og fortsette med det lenger ut på høsten.



Jeg ville danse mer, kjøre mer karusell 
og plukke flere tusenfryd

Har ikke tid...

Dette er noe vi ofte sier. Søker du på dette "uttrykket" på Google, får du 34. 900. 000 resultater. Det handler om folk som ikke rekker å:  gå på do, trene, ikke har tid til kjæresten osv. Vi snakker om tidsklemme og kvalitetstid. Vår oppfattelse av hva vi har tid til, er ganske subjektiv. Kari, som vanligvis bruker mye av sin tid på arbeid, er for tiden hjemme på grunn av bronkitt. Og hva skjer? Hun får snøtt nok tiden til å strekke til for hun skal;  male dørskilt og strikke ferdig genseren til Vilja - og "sykebladet" hun fikk av Jon har hun knapt åpnet!

En gang på Eidsberg ungdomsskole var det en elev som ikke hadde gjort hjemmeleksene sine. Han skylte på at han ikke hadde hatt tid. Da svarte lærer Svenneby: "Man HAR ikke tid. Man TAR seg tid." Det var nyttig lærdom for en ungdomsskoleelev.

Kari som har en noe hektisk hverdag i helsevesenet, får noen ganger dette spørsmålet av de eldre: "...men du har vel ikke tid?" Da er det bare å trekke pusten og si at "man TAR seg tid".

Vi vil oppfordre alle til å tenke seg litt bedre om før de bruker dette (forslitte) uttrykket. Man har som regel tid til det man har lyst til å gjøre. Og man tar seg som oftest tid til det man prioriterer. Bruk litt av deres dyrebare tid til å hvile øynene på dette bildet: Sommerfugl på georgine.

"Vi har tolv klokker i huset. Likevel strekker ikke tiden til." Benny Andersen.

Hjemme alene

Alenekveld. Men når man har tent opp i ovnen, har strikketøy, et glass vin, en god bok og Scottish moods kommer ut av høytalerne, er det ikke ikke så ille allikevel.

"For ensomhet er stundom beste selskap,

kort fravær gjør nytt møte underbart", sa John Milton

I morgen kommer kjæresten min hjem, og jeg gleder meg!

En liten venn

Lille venn, nå sover du din formiddagslur.

Skoene dine- det første paret står igjen på stuegulvet.

Du har vært høyt og lavt i dag.

Du kommer til å slite ut mange par sko.

Du vil kunne velge mellom mange veier.

Hva bryr det deg nå, der du sover så søtt,

på maven - i et hjørne av sengen.

Jeg kan passe på deg nå,

slik at du ikke faller eller slår hodet i en skarp kant.

Jeg vil være med når du slipper deg og tar dine første skritt,

men siden vil du velge dine egne veier.

Vi tenker ikke på det nå.

Sov søtt, lille venn.

Når du våkner er jeg her for å fylle dine behov:

mat, tør bleie, lek og kos.

Hvor såre lite skal det til for lykkelig å være! Jens Zetlitz

Den første soppen er kommet. Noen er lykkelige for det!

Andre er lykkelig når de får bære på en pinne.

En helg er over og vi er lykkelige som har fått oppleve den sammen med gode venner.

En sykepleiers hverdag.

11.02.10.
kl. 07.15: Motta rapport fra nattevakta- de har hatt noen alarmer, ellers har det vært en rolig natt.
kl. 07.30: Inn på avdelingen for å gi rapport. Ber personalet om å observere to pasienter; De har begge stått på smertestillende, kan det trappes noe ned? Har de mindre vondt? En pasient har en verkefinger. En annen er urolig.
kl. 07.40: Går igjennom dagens oppgaver. Selv skal jeg blant annet på et vurderingsbesøk. Det skal vurderes hvor mye hjelp den enkelte trenger. Jeg skal også sette en B12 injeksjon.
Når alle er reist ut på sine ruter, setter jeg meg ned på medisinrommet og tar et overblikk; de kommer fra apoteket i dag for å levere medisiner og å hente våre bestillinger. En dag har vi en pasient som kommer fra sykehuset. Medisinforandring: Medisnkardex og dosett må forandres. Rapport må skrives.
Min mobile vakttelefon ringer. En av mine kollegaer spør: "N.N har noe lavt blodsukker. Hvor mye insulin skal jeg sette?" Svar: "Sett som vanlig, men sørg for at hun spiser."
Telefon fra Legekontoret; "Kan dere ta en blodprøve for oss?"

Dette er bare et eksempel på noe som kan skje i løpet av et par timer en arbeidsdag, men ingen dag er lik. Jeg kommer i kontakt med pasienter på avelingen, i omsorgsboligen eller langt ute på bygda. Noen ganger er det like mye den pårørende man må forholde seg til.  En dag er det legevisitt, en annen dag får du en rundtur på bygda. Noen ganger må man ta raske avgjørelser; Pasienten er syk. Det haster!

Det er en givende jobb. Du lærer noe nytt hver dag, du møter mange mennesker. Hektisk? Ja, imellom. Ansvarsfult? Absolutt!