Kariogjons lille urtehage

I kjøkkenhagen har vi begynt å samle på urter.

Løpstikke, (Levistici Radix). På svensk heter planten: Libbsticka, Libsticka.

Smaker alltid godt når du putter en kvast i supper eller gryter. Den gir en fin buljongsmak. Man kan fryse ned blader og bruke den hele vinteren. Passer også til urtesmør sammen med persille. Kanskje vi skal flytte vår løpstikke og plassere den ved inngangen til huset. Før i tiden mente man at den holder vampyrer og annet pakk unna.

 Løpstikke ble dyrket i de eldste klosterhager og ble ansett å være bra for fordøyelsen og oppblåst mage. Planten ble også brukt som kjærlighetsstimulerende middel og på enkelte gårder gav man til og med oksen kjærlighetsurten.
Virkning og bruk: I folkemedisinen blir røttene brukt som magemiddel, ved oppblåst mage og hoste, som vanndrivende middel og for å stimulere menstruasjonen. Ingen av disse virkninger er særlig sterke. Derfor finner vi løpstikkrøtter bare som en ingrediens i vanndrivende teblandinger.
Bladene har svært sterk smak og kan brukes som krydder i salater, supper og sauser. Planten virker positivt på fordøyelsen og er en bestanddel i krydder- og bitterlikører.

Spansk kjørvel. (Myrrhis odorata ) På svensk heter planten Spansk körvel, Aniskål, Søtskärm

Vi har vært og "hentet" den på Blankåsen. Planten sår seg lett, så det lønner seg nok og knipe av frøene. Spansk kjørvel kom også til norden gjennom munkene.

Planten er lett kjennelig på den sterke anisduften fra de lysegrønne bladene. Tidlig på sommeren får spansk kjørvel store grønne frukter med sterk lakrissmak. Unge blader brukes som krydder i salater, supper og stuinger. Knuste, umodne frukter skal kunne brukes som møbelpoleringsmiddel.
 
Oppskrift på potetsuppe med mye kjørvel

4 poteter
1 stor løk
2 hvitløkskløfter
1 neve finhakket kjørvel
Buljong (eller løpstikke)
Fløte

Potetene, hvitløken og løken skjæres i terninger, og kokes i litt vann. Når dette er mørt kjøres det i mikseren til en fin masse. Blir massen for tykk tilsettes mer vann.

Hell alt tilbake til kjelen og kok opp. Tilsett en stor neve frisk kjørvel, og buljong etter smak. Spesielt god er Rapunzel Vegetabilsk Buljong som du får kjøpt i helsekostbutikker. Suppen blir ekstra god hvis du runder den av med litt fløte. Oppskriften passer til to personer.

Bjørnerot (Meum athamanticum , Apiaceae) Denne planten kalles også karriplante på grunn av smak og duft.

Bjørnerotblader brukes tidlig om våren som krydderplante i omeletter, ost, salater, supper og i alle retter hvor karri inngår. Blad kan klippes som grynt dryss over alle retter, spesielt fiskeretter. Bladene er fine å bruke som pynt. De gjør seg også godt i blomster- eller urtebuketten. Bladene bruker man bare rett fra hagen og er ikke egnet til tørking. Flerårig Bjørnerot, også kalt karriplanten, vokser vilt på sør og sør-vestlandet i Norge. Den blir opp til 50 cm høy, får et tett fint, mørkegrønt bladverk og hvite, flate blomsterskjermer. Foretrekker skygge eller halvskygge.
Formeres ved rotdeling, stiklinger eller frø. Den kan være selvsående.

Rabarbraplanten (vitenskapelig navn Rheum rhabarbarum) er en gammel, hardfør, mat- og medisinplante (staude) som opprinnelig kommer fra de nordlige og sentrale deler av Asia. Planten kom til Norge på 1700-tallet.

Rabarbra innholder mye garvestoffer. I store mengder kan den også virke som avføringsmiddel. Det er også viktig å merke seg at store inntak av rabarbra kan føre til økt sjanse for nyrestein. Melk kan forhindre dette til en viss grad.
Bladene er svært giftige siden de inneholder store doser oksalsyre, dødsfall har forekommet hvor blader har vært brukt i salat.

Rabarbrapai med vaniljekrem

En deilig pai med rabarbra og vaniljekrem som kan serveres både som dessert og som kake.

Ingredienser:

Paideig:
150 g smør
350 g hvetemel
50 g sukker
1 stk eggeplomme
3 ss kaldt vann

Fyll:
1 kg rabarbra
1 ss potetmel
3 dl sukker
3 dl ferdig vaniljekrem

Fremgangsmåte:
Smuldre sammen smør, mel og sukker raskt i en foodprosessor. Ha i eggeplommen og spe med vann til fin konsistens. Sett paideigen i kjøleskap minst en halv time.

Kjevle ut deigen til en leiv og kle formen. Prikle skallet med en gaffel og forstek den på 200 grader i ca. 10 minutter.

Skrell rabarbraen om den virker trevlete, skjær den i 2-3 cm. lange biter. Dryss på potetmel og sukker. Ha vaniljekrem i bunnen før rabarbraen legges over.

Stek paien ved 200 grader i ca. 30-40 minutter.

Litteratur:
Urtekildens planteleksikon
Urtene på Apalstø
Grønn glede
Wikipedia
Oppskrift- Dagbladet.no