Hu jeda mig så kalt det är!

Vi skriver mars. Det er en vårmåned, men det er vinter ennå. Ved ankomst på torpet i dag var det 4 grader inne. Men etter to timer og flere vedpinner i ovnen krøp gradestokken opp til 23.

Joda, det er kaldt ute; fra vinduet kan du kanskje se at også naboen fyrer. Og i vinduskarmen står en noe vårtrett Mårbakka pelargonium og strekker seg mot lyset. Snart skal den beskjæres og bli til to planter. Det ser i allefall ut til at den har tålt temperatursvingningene i vårt torp gjennom vinteren.

To torp tett i tett- som begge forsøker å holde varmen innomhus.

Esters cafè

I dag har Kari vært på vift; Nærmere bestemt på Esters cafe. Den ligger i Långserud i Säffle kommune, inntil E18, mellom Årjäng og Karlstad.







Som de sier om seg selv, så er de; "En interiör- & trädgårdsbutik med café i sekelskiftsstil som erbjuder hembakat bröd och enklare luncher."

I første etasje er det plassert flere småbord , der man kan sitte og nyte en lunch eller bare en kopp kaffe.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter at man har spist kan man ta seg en tur opp i andre etasje og ta en titt. Her er det både gammelt og nytt som er til salgs. Sjekk den gamle blusen som henger i trappehalsen.

Stedet byr unektelig på noe- enten man er ute for å handle, er sulten eller rett og slett bare er nyskjerrig. Kanskje like greit at lommeboka er tom og at torpet er fullt av ting og tang?

Vilja og Farfar

Klar for en torpehelg

Når vi kommer frem til torpet, må vi måke foran inngangen. Vi er så heldige at vi har hjelp til å måke innkjørselen. 

Siden bærer vi inn diverse saker. Vi har jo ikke innlagt vann derfor tar vi med vann på kanner. (I dette tilfellet er det Jon som bærer og Kari som fotograferer....Ja- noen må vel  fotografere også- skal dere få noen bilder å se på til blogginnlegget?!)

Også må det fyres opp. (Les: Jon fyrer opp)


Da vi kjøpte torpet fikk vi med en vedovn fra Eidsfos verk.
Den var nyrestaurert men sto i deler i andre etasje.
Vi har to panelovner som står på litt i stua og kjøkkenet.
Huset hadde ikke hatt vondt av å ikke vært oppvarmet
dersom vi ikke hadde brukt det i vinterhalvåret. Men ettersom
vi er her så ofte vi kan, er det bra for huset at det står på en
liten lunk slik at det ikke blir så store temperaturforandringene.

Oppe i andre etasjen er det ikke på noe varme.
(Jada, vi har en digital gradestokk, og den er sikkert mer
pålitelig, men et bilde av den blir ikke like fin i et blogginnlegg.)

 Så skal fuglene mates.

Samme vindu fra innsiden; Kolla, kolla; Leddkatusene har blomstret i uker!

Så skal selvfølgelig musefellene sjekkes. (Og det er det faktisk Kari som gjør.) Det kommer inn mus i to uisolerte kott -ellers har vi ikke mus inne, heldigvis! "Fangsten" i dag var to mus i andre etasje. Men hvem vil blogge døde mus?

I skrivende stund er det ca 25 grader. Kari blogger, men skal snart strikke ferdig bolen må Mariusgenseren. Jon løser Rolf Hansens kryssord i Dagbladet.
Man kan kose seg dypt inne i de Värmlandske skoger!

Gårdsjö

På veg til torpet kjører vi forbi Gårdsjö. Her har det tidligere vært en landbruksskole. Ved gården ligger det en liten sjø på omtrent 50 mål. Der har vi en kano liggende. Det hender vi fisker og vi har fått gjedde og abbor. Det hender også at vi reiser til Gårdsjö for å ta et bad. Det var fakstisk her vi lauget oss før bryllupet. Det er faktisk fint her på vintertid også. Bare se på bildene under:

Nå eies Gårdsjö av Stora Enso. Skogsselskapet plantet i begynnelsen av 1960-tallet en ganske stor furu (tall)- frøplantasje på Gårdsjø. Området var inngjerdet og trærne sto på rad og rekke. Man tok vare på konglene og fikk furufrø. Trærne ble hugget ned i høst og ligger i store stabler mellom vannet og veien.

Jegerforeningen er ganske aktive og har et gammelt stabbur de bruker som jakthytte nede ved Gårdsjö.

Bildet under: Istapper fra nevnte stabbur.

Kan du inte tala?

Livsvisdom

Nadine Stair var 85 år da hun skrev denne teksten.

Hvis jeg fikk leve et liv til                      

Hvis jeg fikk leve et liv til
da ville jeg gjøre flere feil.
Jeg ville koble mer av og være mykere,
jeg ville være dummere enn jeg har vært på denne reisen.




Jeg ville ta saker og ting mindre alvorlig,
ta flere sjanser, bestige flere fjell og svømme i flere sjøer.

Jeg ville spise mer iskrem og færre bønner.

Jeg kom kanskje til å få fler bekymringer,

men jeg ville ha færre innbilte. Dere skjønner...

.

Jeg er et menneske som lever forsiktig og sunt,

time etter time, dag etter dag.

Jo visst har jeg hatt mine fine stunder.

Men hvis jeg fikk leve om igjen,
skulle jeg prøve å ha bare gode stunder.


En stund om gangen
istedet for å leve så mange år på forskudd.

Jeg har vært en person som aldri går noe steder

uten termometer, vannflaske, regnfrakk og fallskjerm.



Hvis jeg fikk leve en gang til

ville jeg pakke mindre i vesken.

Hvis jeg fikk leve en gang til
skulle jeg begynt å gå barbeint
tidligere om våre
og fortsette med det lenger ut på høsten.



Jeg ville danse mer, kjøre mer karusell 
og plukke flere tusenfryd

Solsikke....

....eller skal vi si snøsikke?

Macro

Tamron macro 90 mm. 1:2.8

Ferieplaner for 2011; mc- Kystriksveien og Hurtigruten

Som mange andre har vi snakket om å reise med Hurtigruta en gang. Hurtigruten betegner skipsruten som forbinder Bergen- Kirkenes og skipene som trafikkerer strekningen med gods, post og passasjerer.

2. juli 1893 gikk D/S "Vesterålen" fra Trondheim på sin første tur i Hurtigruten. Ruten hadde ni anløpsteder mellom Trondheim og Hammerfest. Hurtigruten var selvsagt ment som en hurtig rute, først og fremst for passasjerer og post, men etter krigen ble kommunikasjonsmuligheten til Hurtigrutens anløpsteder gradvis forbedret. Stedene fikk veiforbindelse og en god del av stedene fikk også en flyplass i rimelig nærhet. Dette gjorde at passasjertallet og godsmengden gradvis sank. På slutten av 1970-tallet var de eldste av skipene rundt 40 år gamle, og en fornyelse av flåten var derfor påkrevet. Hurtigruten sto nå ved et veiskille.

Skulle man fokusere på passasjerer, skulle man fokusere på gods eller skulle man legge ruten ned? Etter flere år med diskusjoner om fremtiden til Hurtigruten, vedtok Stortinget at det skulle bygges tre nye skip som skulle ha hovedvekt på frakt av gods. Disse skipene ble tatt i bruk i 1982. Etter noen få år ble disse skipene imidlertid bygget om slik at de kunne ta flere passasjerer. Samtidig så Hurtigruteselskapene at ruten hadde et potensial som turistrute, og satte i gang planlegging for å bygge skip der pasasjerkomfort var prioritert fremfor godsmengde.

Hurtigruten markedsføres som «verdens vakreste sjøreise». Et annet varemerke er at den seiler selv om været er så dårlig at andre fartøy søker havn. I boken «Hurtigruta» (Cappelen 1992) skriver forfatteren Pål Espolin Johnson om nyttårsorkanen i 1992:

Til havs utløste orkanen dramatiske redningsaksjoner. Flere skip gikk på grunn, lystbåter og fiskefartøyer ble til vrak i fjøresteinene. Ved Ålesund ble den tusen tonn tunge tråleren "Atlantic" kastet opp på tørt land. Fly- og båtavganger innstilt, het det i nyhetsmeldingene. Og folk ble bedt om å holde seg innendørs. Om hurtigruta sto det ingenting. For den gikk.
– Pål Espolin Johnson. Kilde Wikipedia.

Nå har vi bestilt tur med M/S Trollfjord fra Tromsø til Kirkenes og tilbake i juni. Vi skal kjøre forbi små øysamfunn, se dyreliv og ekte, vill, norsk natur. Vi skal oppleve midnattsol. Kanskje vi kan sitte på dekk om natta og lese.

M/S Trollfjord

Fra Töcksfors til Tromsø blir det å ta korteste/raskeste veien, E6. På veien hjemover har vi tenkt å kjøre Riksvei 17 fra Bodø til Steinkjer. Bedre kjent som Kystriksveien. Turen stykkes opp med diverse fergestrekninger - dog ikke av Hurtigrutas kaliber. Mye flott natur og mange severdigheter venter oss. Vi bruker den tida vi trenger. Videre hjemover er ikke bestemt. Kommer litt an på vær og føre. Bildene under er fra Kystriksveien. (Må også legge til at alle bildene er "stjålet" fra nettet.)

Drømmer om å få jord under neglene igjen!

Ennå ligger frøene trygt bevart i poser- på benken på vaskerommet, men snart skal de ut i jorden.
Det er blomstererter og blomkarse, løvemunn (lejongap) og ridderspore. Det er to poser med engfrøblanding, drømmer om å få en eng i skråningen på torpet.

Det er ikke ferdig ennå, det kan ta år å lage en blomstereng, men prøv å se for dere; en rosebue av honningroser som man kan gå igjennom. Så kan man gå opp til torpet gjennom en blomstereng med kløver og prestekrager. Det er en ballansegang mellom det å la haven smyge mykt inn i den naturen den omgis av og det å la villnisset ta fullstendig overhånd. Vi har 3 1/2 mål tomt på torpet og vi kan ikke anlegge store gressplener som må klippes to ganger i uka. Det er ikke realistisk å tro at man kan ha en kultivert hage så lenge man bare kan gi den sporadisk pleie. Men ugresset må temmes og det er forskjell på ugress og ugress. Bildet under er tatt i vår egen torpe"hage".

Vi har kjøpt purre, vårløk og kinesisk gressløk. Vi har jo et eget løkbedd. I fjor forsøkte vi å sette hvitløkskløfter. Dette gikk dårlig. Vi hadde lest at vi kunne gjøre dette for å få hvitløk. Senere leste vi at det må spesiell hvitløk til som kan brukes som setteløk. Vi tar gjerne i mot råd om hvor man får tak i dette.

Og så et par bilder fra forrige sommer; Det er jo en glede i vente på sommeren og!