Som mange andre har vi snakket om å reise med Hurtigruta en gang. Hurtigruten betegner skipsruten som forbinder Bergen- Kirkenes og skipene som trafikkerer strekningen med gods, post og passasjerer.
2. juli 1893 gikk D/S "Vesterålen" fra Trondheim på sin første tur i Hurtigruten. Ruten hadde ni anløpsteder mellom Trondheim og Hammerfest. Hurtigruten var selvsagt ment som en hurtig rute, først og fremst for passasjerer og post, men etter krigen ble kommunikasjonsmuligheten til Hurtigrutens anløpsteder gradvis forbedret. Stedene fikk veiforbindelse og en god del av stedene fikk også en flyplass i rimelig nærhet. Dette gjorde at passasjertallet og godsmengden gradvis sank. På slutten av 1970-tallet var de eldste av skipene rundt 40 år gamle, og en fornyelse av flåten var derfor påkrevet. Hurtigruten sto nå ved et veiskille.
Skulle man fokusere på passasjerer, skulle man fokusere på gods eller skulle man legge ruten ned? Etter flere år med diskusjoner om fremtiden til Hurtigruten, vedtok Stortinget at det skulle bygges tre nye skip som skulle ha hovedvekt på frakt av gods. Disse skipene ble tatt i bruk i 1982. Etter noen få år ble disse skipene imidlertid bygget om slik at de kunne ta flere passasjerer. Samtidig så Hurtigruteselskapene at ruten hadde et potensial som turistrute, og satte i gang planlegging for å bygge skip der pasasjerkomfort var prioritert fremfor godsmengde.
Hurtigruten markedsføres som «verdens vakreste sjøreise». Et annet varemerke er at den seiler selv om været er så dårlig at andre fartøy søker havn. I boken «Hurtigruta» (Cappelen 1992) skriver forfatteren Pål Espolin Johnson om nyttårsorkanen i 1992:
Til havs utløste orkanen dramatiske redningsaksjoner. Flere skip gikk på grunn, lystbåter og fiskefartøyer ble til vrak i fjøresteinene. Ved Ålesund ble den tusen tonn tunge tråleren "Atlantic" kastet opp på tørt land. Fly- og båtavganger innstilt, het det i nyhetsmeldingene. Og folk ble bedt om å holde seg innendørs. Om hurtigruta sto det ingenting. For den gikk.
– Pål Espolin Johnson. Kilde Wikipedia.
Nå har vi bestilt tur med M/S Trollfjord fra Tromsø til Kirkenes og tilbake i juni. Vi skal kjøre forbi små øysamfunn, se dyreliv og ekte, vill, norsk natur. Vi skal oppleve midnattsol. Kanskje vi kan sitte på dekk om natta og lese.
M/S Trollfjord
Fra Töcksfors til Tromsø blir det å ta korteste/raskeste veien, E6. På veien hjemover har vi tenkt å kjøre Riksvei 17 fra Bodø til Steinkjer. Bedre kjent som Kystriksveien. Turen stykkes opp med diverse fergestrekninger - dog ikke av Hurtigrutas kaliber. Mye flott natur og mange severdigheter venter oss. Vi bruker den tida vi trenger. Videre hjemover er ikke bestemt. Kommer litt an på vær og føre. Bildene under er fra Kystriksveien. (Må også legge til at alle bildene er "stjålet" fra nettet.)
2. juli 1893 gikk D/S "Vesterålen" fra Trondheim på sin første tur i Hurtigruten. Ruten hadde ni anløpsteder mellom Trondheim og Hammerfest. Hurtigruten var selvsagt ment som en hurtig rute, først og fremst for passasjerer og post, men etter krigen ble kommunikasjonsmuligheten til Hurtigrutens anløpsteder gradvis forbedret. Stedene fikk veiforbindelse og en god del av stedene fikk også en flyplass i rimelig nærhet. Dette gjorde at passasjertallet og godsmengden gradvis sank. På slutten av 1970-tallet var de eldste av skipene rundt 40 år gamle, og en fornyelse av flåten var derfor påkrevet. Hurtigruten sto nå ved et veiskille.
Skulle man fokusere på passasjerer, skulle man fokusere på gods eller skulle man legge ruten ned? Etter flere år med diskusjoner om fremtiden til Hurtigruten, vedtok Stortinget at det skulle bygges tre nye skip som skulle ha hovedvekt på frakt av gods. Disse skipene ble tatt i bruk i 1982. Etter noen få år ble disse skipene imidlertid bygget om slik at de kunne ta flere passasjerer. Samtidig så Hurtigruteselskapene at ruten hadde et potensial som turistrute, og satte i gang planlegging for å bygge skip der pasasjerkomfort var prioritert fremfor godsmengde.
Hurtigruten markedsføres som «verdens vakreste sjøreise». Et annet varemerke er at den seiler selv om været er så dårlig at andre fartøy søker havn. I boken «Hurtigruta» (Cappelen 1992) skriver forfatteren Pål Espolin Johnson om nyttårsorkanen i 1992:
Til havs utløste orkanen dramatiske redningsaksjoner. Flere skip gikk på grunn, lystbåter og fiskefartøyer ble til vrak i fjøresteinene. Ved Ålesund ble den tusen tonn tunge tråleren "Atlantic" kastet opp på tørt land. Fly- og båtavganger innstilt, het det i nyhetsmeldingene. Og folk ble bedt om å holde seg innendørs. Om hurtigruta sto det ingenting. For den gikk.
– Pål Espolin Johnson. Kilde Wikipedia.
Fra Töcksfors til Tromsø blir det å ta korteste/raskeste veien, E6. På veien hjemover har vi tenkt å kjøre Riksvei 17 fra Bodø til Steinkjer. Bedre kjent som Kystriksveien. Turen stykkes opp med diverse fergestrekninger - dog ikke av Hurtigrutas kaliber. Mye flott natur og mange severdigheter venter oss. Vi bruker den tida vi trenger. Videre hjemover er ikke bestemt. Kommer litt an på vær og føre. Bildene under er fra Kystriksveien. (Må også legge til at alle bildene er "stjålet" fra nettet.)
Jeg er lei kjøring men en tur med hutigruta, ja det har jeg drømt om i mange år. Håper dere vil få en fin ferie
SvarSlettHei. Takk for besøk på bloggen min. Jeg tror ikke det er mange av de bloggerne jeg "kjenner" som kjører en ving så dette var ekstra hyggelig.
SvarSlettSå dere skal kjøre Kystriksveien i sommer. Ja da her dere mye og glede dere til. Jeg har kjørt den to ganger, senest i fjor. Første gangen var det skikkelig sommervarmt, men i fjor var det litt i kaldeste laget. men fint er det uansett. Jeg har blogget litt fra turene.