Auksjonsfunn

Forrige uke var vi på auksjon. Da kom vi kun hjem med ei øse. Nå vil vi vise et par stoler vi kjøpte for et par år siden. Disse var blitt sandblåst og stolene var trukket med et røtt trekk. Dessverre ble det ikke tatt noen "før-bilder". Vi smurte inn stolene med bivoks. Etterpå ble de malt med et strøk uttynnet maling. Så fikk de nytt trekk. Stoffet var en rest kjøpt på Klässbol linveveri. Vi synes disse stolene er sjarmerende; like og allikevel ulike.

Det blir flere auksjonsturer på oss. Tanken er å skaffe flere stoler etterhvert - blandt annet til kjøkkenet. Og den drømmen burde være overkommelig, for som vi skrev sist; Gamle møbler kan man få for en billig penge.

Advokat Peder Gunvald Hermansen (1910-1993)

Jon var i Oslo i går i forbindelse med jobben. Da kjøpte han "= OSLO". Der sto det en artikkel om Oslos byoriginaler. En mann som både Jon og Kari har truffet, er advokat Hermansen. En venn av oss beskriver Hermansen slik;

 

Han bodde i en av høyblokkene på Bøler og hadde tidligere jobba som advokat. Når kona hans døde, så gikk det over styr for Hermansen. Han lånte kostymer på Norsk kostymelager. Han brukte aldri heisen hjemme i høyblokka i Bølerlia. Tanngarden var ganske skrall med "mellomrom" fra høyre fortann oppe til jeksel'n. Han var "litt tørst" i perioder, men han hadde mange visdomsord å komme med til oss ungdomma som tok T-banen.Det var rett som det var at han svingte seg i stanga ved døra og satte fotmerker i taket. Det hente han sa ting relativt direkte til folk, men det var Hermansen. Han var et artig innslag på den ellers nitriste T-banen.

Hermansen turte å være litt annerledes. Er vi misunnelige på de som tør å være litt annerledes eller rynker vi på nesen og er glad vi ikke er som "dem"? Hermansen sa selv; "Det bor en Hermansen i oss alle. Spørsmålet er ikke om man skal godta eller forkaste Hermansen, men i hvilken grad man skal skal man skal tørre å slippe sin Hermansen løs."

Kilde; =OSLO. Januar 2011.

Han skal også ha sagt :"-Hvis noen sier Herr Hermansen, så sier jeg: Kast ikke bort tiden. Kall meg Mann."
Jon tiltrer dette. 

Auksjon på Grendehuset

I dag var vi på auksjon. Den som er ute etter gamle møbler, kan gjøre et røverkjøp.

Denne kommoden gikk for 50,- kroner. Hvitmalt og noe slitt; ferdig shabby chic! Det viser seg at møbler ofte blir billig.

Mindre gjenstander derimot er nok mer interessant, som denne krydderhyllen. Den gikk for 600,- kroner.

Her er det et vaskestell fra Egersund. Det gikk for 500,- kroner. Det virker som om det fra 50-60 tallet, såkalt retro, er mer populært enn riktig gamle ting.

Vi kjøpte denne gamle øsa i kobber og med smijernshank. Den gikk for 100,- kroner. På alle prisene tilkom det 20% salær.

Dørskilt med motiv av kunstneren Fingal

Før jul viste vi et innlegg med bilder av et dørskilt som Kari drev og malte. Fikk en hyggelig tilbakemelding og fikk derfor lyst til å vise dere to skilt til, malt til Ragnhild og Marius i -08.
Motivet av Marius er en kopi av et kort som ble laget av en kunstner som kalte seg Fingal. På dette kortet sitter jegeren og spiller bondesjakk med reven. Vi har en samling av hans kort, men vi vet ikke noe om ham eller henne. Han hadde en strek som var fin og han fant situasjoner i dagliglivet. De siste kortene er fra 80-tallet. Er det noen som kan fortelle oss noe om Fingal?

På skiltet til Ragnhild har undertegnede stjålet reven som står og lurer fra et annet Fingal-kort.

Brødbakemaskin, grunnoppskrift på diverse gjærbakst.

Vi har en brødbakemaskin- nei vi har foresten to brødbakemaskiner - en hjemme og en på torpet. Begge maskinene blir brukt mye og vi kan ikke fullrose dem. Tenk deg å stille inn bakemaskinen slik at du våkner til fersk brød om morgenen! Det er vel ikke mye som lukter som nystekt gjærbakst?
Når vi steker brød bruker vi ofte poser med ferdig melblanding, men en brødbakemaskin kan også brukes til å lage deig som kan brukes til pizza, rundstykker og boller. Til jul lagde vi vørterkake og julekake med i brødbakemaskinen.

Her er det en grunnoppskrift som vi bruker til horn, rundstykker og pizza:

• 3 dl lunkent vann
• 3 spiseskjeer olivenolje
• 500 gram hvetemel
• 50 gram tørrgjær
• 1 teskje salt
• 1 teskje sukker

Bruk programmet for "Deig" på maskinen. Når man lager horn, kjevler man ut deigen til en passe tykk leiv, og deler den i 8. Her har Kari brukt smurt på smøreost før hun rullet sammen hver del til et horn. Men man kan også fylle hornene med skinke, purre, pizzafyll eller hva du vil.

Oppskrift på julekake laget i brødbakemaskin

 

50 gram smeltet smør

2,5 dl melk

2 teskjeer tørrgjær

1/2 teskje salt

1 teskje kardemomme

0,5 dl sukker

7,5 dl hvetemel

rosiner

 

Ha først melk og smeltet smør i bakemaskinen, så de tørre ingrediensene. Dersom du ikke skal starte maskinen med en gang, så lag en liten grop på toppen av melet; der legger du tørrgjær. Bruk programmet for "søt gjærbakt". Du kan selvfølgelig også lage boller av denne oppskriften. Sett da maskinen på programmet; "Deig".

 

Har også forsøkt med en ferdig melblanding til boller og laget julekake. Den ble vellykket.

 

 

 

Vi har en gammel vedspis

Vi har en gammel spis på torpet. Den er ikke lett å fyre opp i, for du må først tenne opp i ei lita luke på den ene siden for å få opp trekken; ellers slår røyken inn. Men når du først har tent opp, er den gull verdt. I helgen var vi så heldige at vi fikk besøk av Ragnhild, Marius og lille Melissa. Vi har ikke innlagt vann, men vi henter inn snø og varmer vannet på spisen. Da gikk det greit å bade en liten kropp i den gamle sinkbalja på kjøkkenet. Vil nok tro at flere har tatt karbad på kjøkkenet foran spisen på torpet; både små og store kropper.

Spisen gir en lun varme på torpet. Det er godt å sitte på mammas fang og kose seg etter badet.

Til søndagskaffe ble det servert boller; stekt i spisen. De blir spesiellt store og gode!

Kjæresten min!

Kom skal du se på kjæresten din


Bustebartepinn, Bustebartepinn

Du titter ut og han titter inn

Bustebartepinn i snøen



Syns du'kke han er sveisen og pen

Bustebartepinn, Bustebartepinn

I morra så kan du gifte deg me'n

Bustebartepinn i snøen



Uvisst å si hvor lenge du har'n

Bustebartepinn, Bustebartepinn

I morra så kommer sola og tar'n

Bustebartepinn i snøen.


Alf Prøysen

Rognebær og snø

"Når det er mye rognebær, blir det lite snø, for rognebærtreet orker ikke to bører på ett år" sier noen. "Når det er mye rognebær blir det også mye snø," sier andre.

Kariogjon stiller seg spørrende til dette. En ting er sikkert; I 2009, da var det mye rogn. I allefall på Norra Jakstorp. Kari hadde rogn i brudekransen sin. Vinteren 2009/2010 var det også mye snø.

Høsten 2010 var det derimot lite rogn å finne. Vinteren er ennå ikke omme, men hittil har det ikke kommet store mengder med snø. Det gjenstår å se...

En ting som har en bedre sammenheng, er at de årene det er mye rognebær blir det lite mark i eplene. Rognebærmøll tar nemlig til takke med epler de årene det er lite rognebær.

Det snør, det snør. Tidelibom

Det snør, det snør, tiddeli bom. Det er det det gjør, tiddeli bom

Nå snør det mye mer enn før,tiddeli bom - og huttemeg tu.

 
Snøen ligger tungt på grenene nå. Det ble en liten skogstur i dag for å ta noen bilder.

Det var tungt å gå der det ikke var måket. Rådyrene har det sikkert også tungt nå, de søker til havene her i Töcksfors for å finne seg mat. Her ser dere rådyrspor.

Kommer du bort i en gren, drysser snøen. Har forsøkt å "fryse" disse bildene slik at snødrysset kommer frem. Det har jeg gjort ved å velge en kort lukketidshastighet på 1/640 sekund.



Trettendedag jul eller tyvende dag Knut

Bildet viser ett av to pepperkakehjerter som har hengt til pynt i vinduet i jula. Her har vi trykket ut et hjerte inne i et annet hjerte og drysset knust sukkertøy i det utstukkede hullet. Når hjertet steker, smelter sukkertøyet og det blir et gjennomsiktig "sukkertøyvindu". (Det andre hjertet har grønt sukkertøyvindu.)

I dag hiver vi ut jula hos Kariogjon. Det har vært spørreundersøkelse på NRK Østfold om når folk avslutter jula. Nå for tiden er det ofte nyttårsfeiringen og nyttårsdagen den 1. januar som avslutter julen. Tror det kan komme av at folk starter jula mye tidligere; i mange hjem pyntes det til jul allerede i advent. Det er jo forståelig at man ser seg lei på jula når butikkene starter med julereklame - pynt og sanger allerede i november!

Nordmenn, svensker og finlandssvenskene anser at det er 20. dag som ringer julen ut. Men det er vi alene om. Over alt ellers er det 13. dag som er julens siste "riktige" helgedag.

Hvor kommer ordtaket "Knut kjører julen ut" fra?
Knut var en av den danske kong Sven Tveskjegg sine 19 utenomekteskaplige sønner. Det ble kamp om den danske krone og denne Knut ble drept den 7. januar. Hans sønn Valdemar ble senere konge over Danmark og han fikk da paven i 1169 til å skrive inn pappa Knut som helgen. Slik fikk også denne dagen navnet Knut i almanakken. Men på slutten av 1600-tallet flyttet man Knut til den 13. januar. Fra før 1600 sa man "Knut kjører julen ut". Etter 1700 ble det "Tyvende dag Knut kjører julen ut." Denne dagen er ikke rød i noen almanakk. Hvorfor? Det kan hende at man prøver å dra inn de dager man før feiret midtvinterblot. Eller man kan ha villet gjøre tyvendedag til en såkallt oktav til trettendedagen. I katolsk tid feiret man nemlig ikke sjelden en slags etterdag en uke etter en stor helligdag. (Kilde: "Svanska Traditioner av Jan Öjvind Swahn".)
På bygda bruker mange fortsatt å holde på julen til 20. dag jul- altså 13. januar. Det er jo også en mulighet at vi her i Norden er lei av å kaste ut jula og med den; alle lysene.

Julestjernene får nok stå en stund til hos oss. De har holdt seg utrolig godt, men snart blir de byttet ut med primula. Og vi ser frem til lysere tider. Om det er snø ute, kan det alltids være vår i vinduskarmen!

I dag har det vært en gjennomsnittstemperatur på -3 grader ute. Og det er utrolig vakkert. Her i Tallåsvägen er det dessuten flott sparkeføre. Håper været holder seg i helgen slik at vi kan være en del ute.

Tre generasjoner på handletur.

Det er skikkelig gøy å trille egen handletrille når man nettopp har lært å gå!

Töcksfors by night

Den første nyttårsaften i Sverige.

Kariogjon takker alle for året som gikk. Vi har tatt et lite tilbakeblikk og laget et collage over 2010. Året har bestått av barnebarn, husbygge, torpeturer, mc-tur til Skottland og høsttur til Berlin og mye, mye mer.

I kveld skal vi feire nyttårsaften for første gang i Sverige.

Bordet står ferdig dekket. Vi venter besøk av familie.

Det vil bli servert til forrett; svart brød med laks. Hovedretten er tradisjonell kalkun med grønnsaker og waldorfsalat og karamellpudding til dessert.

Kariogjon ønsker dere alt godt i det nye året! Måtte alle deres problemer vare like lenge som deres nyttårsforsetter!

Vi hilser deg; Kong Vinter!

Å få tilbringe noen dager i romjula på Norra Jakstorp er fredfylt. Vi hadde ild i ovnen og mat i kjøleskapet så da kunne vi  unne oss en liten skitur mens vi ventet på gode venner som skulle komme på besøk.

Jon gikk noen hundre meter og er nå støl i leggene. (Pingle. Red. anm.)

Det ser kaldt ut, gjør det ikke?

Også småfuglene må huskes på i jula. God forsetning!

Svorsk jul

I går hadde vi 1. dags julebrønsj i heimen. Det ble servert både svensk og norsk julemat. Det ble norsk ribbe

Det ble sursild..

..og sylte og mye annet, men i tillegg ble det også servert Janssons fristelse og svenskekake i år.

 

De to yngste gjestene syntes å kose seg med både maten og hverandre.

Vi skal kose oss i jula med mat, tradisjoner, venner og familie.
Ha en fin romjul! Hilsen Kariogjon.

Julekort og julebrev

Nå er det på tide å sende ut julekort. Kariogjon har også denne tradisjonen. Å sende julekort er en gammel tradisjon;  Verdens antatt første moderne julekort ble trykt i 1843 i England. (Bildet under)

 Rundt 1900 var skikken med å sende julekort blitt vanlig også i Norge. Motivet på julekortene kan være rene kristne symboler som Jesu fødsel og Betlehemstjernen, tradisjonelle gårds- og vintermotiver, gjerne med nisser. Under krigen ble det produsert nissekort med motiv som antydet motstandskamp og misnøye med okkupasjonsmyndighetene. (Fra Wikipedia) 

I fjor benyttet kariogjon seg av hjemme-pc for å lage "julebrev". Der oppsummerte vi personlige høydepunkter i året som snart var omme. Noen av brevene ble sendt med e-post, andre ble sendt med tradisjonell post.

Det er nok fortsatt det vanlige julekortene med nissemotiv som er det mest populære- i alle fall det mest vanlige. Ettersom Jon unektelig ser ut som en nisse, pryder han årets julekort.

Vi vil med dette ønske alle våre lesere en riktig god jul

og et godt nytt år!

Tigerstaden, Tanum, Øystein Sunde og Asylet

Lørdag reiste kariogjon til Oslo. Tigerstaden er blitt brukt som navn på Oslo for å betegne byen som kald og hard overfor fremmede. Uttrykket er tilskrevet Bjørnson som i diktet Siste sang (1870) skildrer en kamp mellom en landsens hest og en tiger. At Bjørnson mente Oslo, ble tidlig antatt, f.eks i Morgenbladet 1889 nr. 625: ( Bjørnson utslynger) "haanende ord mod hele Christiania, denne kolde by, som han tidligere har kaldt tigerstaden". (Fra boka Bevingede ord.)



Vi skulle sove på Thon Hotel Opera. Men rommet var ikke klargjort da vi kom, så vi valgte å ta en tur i Karl Johan for å gjøre litt shopping.


Hm! To poser med bøker fra Tanum!? Det vil nok havne noen bøker under juletreet i år. Godt man har en stor, sterk mann til å bære for seg. Jon skal skrive bok. Den skal hete; "Mitt liv som sherpa."



Det var ca 15 kuldegrader i hovedstaden, men det kjentes ut som 30, så Kari innvesterte i nye ullstilongs. Kari: "Det var ikke sånn liten Large jeg skulle ha!"





Fra 9. etasje hadde vi utsikt over operaen.



Målet for turen var å gå på Jubileumsforestilling av og med Øystein Sunde på Dizzie Showteater.




 Øystein Sunde er kjent for sitt raske gitarspill og humoristiske tekster med innspill av daglige hendelser.

Ettersom forestillingen startet kl 20.00, benyttet vi anledningen til å gå til Asylet på Grønland. Grønland 28 er et historisk hus bygget omkring 1730. Fram til 1860-årene var det asyl eller barnehjem for barn under skolepliktig alder. Grønland 28 har fram til 1965 huset mange institusjoner; Redningsanstalt for barn, skole, sykehus og sykepleierskole- eller diakonisseanstalt. Norsk sykepleierutdanning begynte 20. novwmber 1868 med Catinka Guldberg og én elev. Senere ble bygningen benyttet som gamlehjem for menn.



I dag drives det kafè på stedet. Å få komme dit en kald vinterdag, når det er tent opp i peisen da kjenner du virkelig at det sitter historie i de halvmetertykke veggene; Man kan formelig høre det rasler i søster Gulbergs stivede skjørter. Vi benyttet anledningen til å bestille oss pinnekjøtt. Det kan anbefales!





Dagen derpå ble det igjen en liten rusletur i hovedstaden, men det var som sagt surt og kaldt, så det tok ikke lang tid før vi vendte nesa hjem til Töcksfors!