Ljus och kultur i Borgvik

Et par bilder fra i kveld; Ljus och kultur i Borgvik

 

Sukkerbrød med Pippi på

 

Vår lille Melissa er en stor Pippi-fan. Og når hun skal feire sin 3-årsdag må selvfølgelig bestemor bake Pippi-kake.

 

 

 

 

Her kommer oppskrift på sukkerbrød som alltid blir vellykked:

 

Sukkerbrød 

 

4 eggeplommer

3 dl. sukker

1 dl. kokende vann

 piskes sammen

 

2 1/2 dl. hvetemel

1 dl. potetmel

2 1/2 ts. bakepulver

blandes og siktes i

 

4 eggehvitter

stivpiskes og skjæres inn.

 

Stekes på 180 grader i ca 1/2 time. Stikk en kakepinne i kaken og se om det sitter deig på den. Om pinnen er tørr når du tar den opp, er kaka ferdig.

Den lille jubilanten fikk stå modell for kaka.

 

 

D`er Haust. Det ruskar ute med Regn og kalde Vind.

 

 

 Aa hu! det ruskar ute med Regnvind sur og graa;
Smaafuglen flyg mot Rute og liksom bankar paa.
Men attmed Omnen god
sit Kari og Jon og kosar seg lognt i Ro.  

Håper Garborg unskylder oss denne omskrivningen. På Norra Jakstorp er det høst, men når vi har fyr i ovnen er det godt å være inne. Innevær, tenne lys, varme i ovnen. Høsten er egentlig ganske o.k. Ikke sant?

 

 

  

Garmin GPS

På sopptur. Hun trasker inn i skogen med kurven på armen. Det lyser gult mellom trærne. Skogens gull. Litt lenger bort er det mer som lokker. Å for en lykke for en soppelsker! Hun går lenger inn i skogen og det er lett å gå seg vill. Kari har elendig stedsans. Hun er ikke den mest skvetne typen, men må nok allikevel innrømme at hun har kjent panikken komme snikende når hun står midt ute i skogen uten den minste aning om hvor hun er. Jon har ikke alltid vært helt trygg han heller- når kjærringa hans svirrer rundt i de dype Värmlandske skoger. Derfor kjøpte han en GPS til sin stedville kone.

Nå er det tryggere å slippe den huggærne kjærringa på tur. Hun trasker inn i skogen, plotter inn hvor hun skal, legger inn nye soppsteder og andre innterresante ting. Hvilken trygghet og hvilken frihet! Nå er det på sin plass å takke svigersønnen som har fått ansvaret for oppdatering og opplæring av GPS-en.

 

Folkstugan; interiør

I sommer kom vårt anneks opp. Vi skrev i et tidligere innlegg om Folkstugan og ga den ris og ros. (Les HER kan du se innlegget.) Da vi søkte på nettet etter bilder, var det lite fotografier av interiøret. Folkstugan er drøye 24 kvm, men det er vanskelig å danne seg en mening om hvordan man kan innrede ut fra bildene som ligger på nett. Vi har i løpet av sommeren innredet vår Lellstôge, som man sier i Värmand. Møbler er kjøpt på auksjon og på gjennbruksbutikker. Med plass til to personer på hemsen, og to i det store rommet og en person i kökssoffan i det lille rommet, har vi nå plass til 5 gjester. Vi lar bildene tale for seg. De tre øverste bildene er fra det store rommet og de tre neste bildene er fra det lille rommet på innsiden. Hemsen er ennå ikke innredet. Inntil videre har vi kun en masdrass på gulvet der oppe.

 

 

 

 

 

 

 

Dublin

Høstferie; og vi har hatt en langhelg i Dublin. Vi tok fly fra Rygge. Flyplassen ligger 10 km nord for sentrum og det gikk regelmessige turer inn til byen. Dublin er en relativt liten og flat by og det går lett å ta seg fram til fots, men den første dagen tok vi en sightseeingbuss: "Hop on hop off". På bildet ser dere Ha`penny Bridge. Den forbinder Liffey Street med Temple Bar. Broen sto ferdig i 1918 og er laget i smijern. Navnet fikk den fordi det kostet en halv penny å passere broen.

Da vikingene kom til byen, slo de seg først ned på sørbredden av Liffley, området som nå kalles Temple Bar. I seilskutetiden var det tvilsomme kneiper og prostituerte som holdt til i området. Siden ble det slum og forfall. Så sent som i 1980-årene var det planer om å rive samtlige bygninger for å gjøre plass til en bussterminal. Mens planene tok form, ble de falleferdige husene leid ut til kunstnere, artister, designere og rockeband. Man fikk da øynene opp for hvilke muligheter som fantes i området, og etter sterkt påtrykk på myndighetene ble planene gjort om. Etter omfattende rehabilitering fremstår Temple Bar som byens fremste kulturelleområde med intime kafeer, puber, restauranter, kunstgallerier osv. (Kilde; Storbyguide i Dublin.) I alle de pubene vi var på ble det spilt levende musikk. Her et bilde av en av våre yndlingspuber; The Oliver St. John Gogarty. I det katolske Dublin er det rundt 1000 puber. På pubene fikk vi treffe irene på hjemmebane og vi fikk oppleve irsk stemning på det beste! Byens mest populære pub, etter tilstrømmingen å dømme, ligger ikke i Temple Bar. Den er lokalisert i Dublinfjellene og heter Johnnie Fox's. Dette er også Irlands høyest liggende pub. Stedet er såpass populært at vi ble tipset om å forhåndsbestille (takk til Willy) Middag og tradisjonell dans og musikk; full pakke!

 

Da Arthur Guiness dro igang sitt bryggeri i 1759, hadde han neppe noen tanker om at hans beskjedne virksomhet skulle bli en av Eurropas største bryggerier. I Guiness Storehouse fikk vi lære hvordan det mørke ølet ble brygget. Vi fikk også nyte en pint Guiness i Sky Bar. 

 

Maten; tja mye chips, hvitt brød og øl. Man kan jo spørre seg hvordan folkehelsa i Irland er. Nasjonalretten er Irish Stew. Det er en avansert fårikål med gulerøtter. Men en av spesialitetene Dublin skilter med, er østers; A Pint of Guinness - 5 Euro

1/2 Dozen Oysters - 6 Euro.

 

 

Vi trasket rundt og fikk med oss flere severdigheter, puber og shopping. Her var det mange fine butikker. Et av nasjonalproduktene er Arangensere. Joda, det fulgte med en genser i kofferten på veien hjem.

Om Kari og Jon skal vurdere Dublin, kan vi si at byen ikke var av de mest spennende rent arkitektonisk, maten var så som så (vi savnet grovt brød til frokost), men menneskene var høflige, vennlige, åpne og rett frem. Vi vil gjerne besøke Dublin igjen for vi trives blandt irer!