Serviettbretting. Del 1; Fransk lilje

Vi får gjester i kveld og i den anledning vil vi dekke bordet fint, med brettede servietter.

Start med å brette servietten diagonalt på midten

Brett en gang til; hjørnene inn mot midten av den første trekanten

 

Brett opp det nederste hjørnet litt nedenfor midten.

Brett ned samme hjørne mot den nedbrettede kanten.

Snu servietten. Brett ned de ytre flikene og stikk dem ned i den oppbrettede kanten.
(Bildet viser serviettens bakside.)

Framsiden. Brett ned spissene og forankre dem under den dobbbeltbrettede kanten.

 

Denne måten å brette servietter på kalles den franske lilje og er en klassiker innen serviettbretting.

Du kan lese historie om servietten under sidene.com

Her står det å lese at på 1400 tallet ble bordet dekket med mange lag duker. Folk spiste med fingrene og man tørket seg på den øverste duken. Denne ble da byttet ut flere ganger under måltidet.

Under renessansen ble servietten vanlig blant overklassen, men ikke slik vi kjenner den i dag. Folk satt fortsatt stort sett på benker når de spiste, og servietten, som var like lang som bordet, lå fra fang til fang. Først da stolen kom på mote på 1600-talllet, ble det vanlig med en serviett til hver person.

Men servietten var fremdeles stor, mer som et håndkle. Vanligvis var den laget av et stivt linstoff, som egnet seg godt til serviettbretting. Brettingen utviklet seg til en populær selskapslek. Det ble brettet kompliserte figurer, svaner, blomster og mystiske fantasifigurer.

Etter hvert som serviettene ble mindre, gikk de fleste av de fantastiske bretteteknikkene i glemmeboken. Dagens brettede servietter er bare bleke kopier av tidligere tiders, men de fleste forseggjorte ser fortsatt imponerende ut. Serviettene er på mange måter kronen på verket når vi dekker et bord. Hvite servietter på hvit duk, gir restauranten et preg av kjølig eleganse, mens mer fargeglade servietter skaper en lun og intim stemning.

Vi er glad for at dagens skikk og bruk ikke tillater at man tørker seg på duken!