I dag lages det blodklubb i det Hermanske hjem! Nå har det seg slik at Jon hater blodklubb, men Kari har vært med på å lage blodklubb så lenge hun kan huske. Det var hennes mormor, Gunda Aaberge som lagde klubb. Hun kom fra gård og det var tradisjon å lage blodklubb når man hadde slaktet grisen. I Sverige lager de blodpalt. Det tilsvarer noenlunde vår blodklubb.
Fra vår del av verden kjenner man blant annet blodpølse, blodpudding, blodklubb, blodball og blodpannekaker. Noen steder i verden lager man blodsuppe. Blod har også blitt brukt som ingredisens, for eksempel i saus.
Noen steder spiser man blodet som det er. I Ungarn er en tradisjon å tilberede griseblod med løk. I Afrika er det ikke uvanlig å drikke dyreblod fra et felt dyr, og noen steder tapper man til og med blod fra et levende dyr.
I noen religioner er enhver spising av blod forbudt. Det gjelder ikke minst i jødedommen og islam, men for noen av oss er blodklubb festmat!
Gunda Aaberges blodklubb:
(Klubben skal ikke bli for hard, kun så løs at du kan stryke den ut med slikkepott.)
Fyll
2 store hakkede løk
pepper
ingefær
1 kilo ister
Blodet siles og blandes med vann og rårevne poteter. Krydder og mel blandes i. Det er viktig at deigen ikke blir for tykk; da blir klubbene tunge og harde. Mormor brukte matpapir til å pakke inn blodklubben med. Matpapairet kan feste seg fast i klubben derfor er plastfolie vel så bra.
Isteret skal ligge i vann natta over. Så renser man det for slintrer og deler det i mindre biter. Løken skæres i små biter.
Ta et stykke plastfolie, det er ganske lurt å legge folien i en bolle. Ta så en sleiv blodklubbdeig og form den ut på plasten. Legg ister, løk og krydder som fyll. Det er godt med mye ister. Bre klubbdeigen over. Pack rundt med plastfolie. Legg klubben i kokende vann. Kokes i 1 time på svak varme.
Noen spiser klubb med sukker og noen liker timian på klubben. Andre fortrekker den oppstekt i melk. I vår familie foretrekker vi nykokt klubb med salt. Serveres gjerne med et glass melk. Nam. Nam!
Velbekomme!
