Nå har vi tilbrakt noen dager i Edinburgh. Det er en by som oser av historie og skotsk kultur. Vi vandret opp og ned på The Royal Mile. Denne gaten går fra Edinburgh Castle til kongepalasset Holyroodhouse og var selve ryggraden i middelalderens Edinburgh. Edinburgh Castle la vi merke til nesten med en gang vi ankom Edinburgh, der det ligger majestetisk på toppen av en 122 meter høy klippe, med vertikale fjellvegger på tre sider. Få steder kan man få så godt innblikk i Scottlands gripende historie som på The Royal Mile med gamle hus, trange smug og mørke bakgårder. Og når vi ble slitne av å gå- kunne vi alltids hvile oss på en pub. Vi tok oss også et par øl på Grassmarket, et område like sør for Edinburgh Castle, som er oppkalt etter den gamle markedsplassen. Dette var det gamle retterstedet, men i dag er torget omkranset av puber fylt med studenter. Ved Grassmarket kan du også se deler av bymurene fra 1500-tallet. Som dere ser på bildet; Det er bratt i Edinburgh!
Tilbake til The Royal Mile: Den første dagen besøkte vi Scotch Whisky Heritage Centre. Her fikk vi lære alt om skotsk Whisky og besøket ble selvfølgelig avsluttet med en liten dram.
Ikke langt fra dette senteret ligger Camera Obscura. Siden åpningen i 1853 har denne enorme kikkerten under kuppelen i Outlook Tower vært regnet som en av byens fremste severdigheter. Med hjelp av speil og linser fikk vi se Edinburghs fascinerende panorama. Og over flere etasjer kunne vi leke oss med diverse speil. Nå kommer det et bilderas; dere kan se at vi hadde det gøy!
Vi var innom flere museer på The Royal Mile- flere av dem var gratis. Vi kan nevne Museum of Childhood, Edinburgs barnemuseum som er det eldste i sitt slag og et skattkammer av historiske dukker, leketøy og spill. Vi besøkte også Gladstones Land. Det er en over 350 år gammel bygning og er det eldste langs The Royal Mile og innvendig hadde man beholdt stilen fra 1620. The Royal Mile vrimlet også av souvernirbutikker der vi kunne kjøpe plagg og andre varer i skotskrutete design. Vi ønsket mer tradisjonell shopping og vi beveget oss derfor til Princes Street og besøkte verdens eldste uavhengige varemagasin: Jenners.
Første dagen vurderte vi å kjøpe et Edingburgh pass. Dette ville gitt oss gratis adgang til over 30 attraksjoner, transport til og fra flyplassen og fri bruk av de kollektive transportmidlene. Men Edinburgh sentrum er forholdsvis kompakt, og det aller meste av severdigheter og attraksjoner ligger i gangavstand fra hverandre for en noenlunde sprek person. (Les Kari og Jon.) Vi ble også tipset om at det er billig å kjøre taxi i Edinburgh. (Takk for tipset Lisette). Så - en dag det var strålende sol- tok vi drosje til bydelen Leith. Den liger nordøst for sentrum og er det samme for Edinburgh som Aker Brygge er for Oslo. Vi kan anbefale restauranten Fishers- de har nydelig sjømat!
Vi benyttet oss også av Hop On Hop Off-bussene. Det var et enkelt og billig alternativ for å få sett de fleste attraksjonene mens vi fikk relevant informasjon og transport,
Turens høydepunkt må vel sies å være 17. mai. Studentene i byen arrangerer 17. mai feiring med 17. mai-tog! Foran i toget gikk det et skotsk sekkepipeorkester. Aner ikke hvilken takt de spilte i, men skotsk nasjonalmusikk på sekkepipe er definitivt ikke i marsjtakt så det ble vanskelig med venstre på trommetakt!
Det ble flere pubrunder, og da ble det til at vi sammenlignet Edinburgh med Dublin. Hva skal jeg si; det var mere (og bedre) levende musikk på pubene i Dublin. Men så fikk vi ennå et tips av Lisette; "gå til Captains Bar i The Old Town." Vi tilbrakte flere timer på denne puben den siste kvelden. Der var det virkelig stemning. Dersom du vil lese mer om Edinburg, kan du gå inn på
Lisettes blogg ved å følge linken.
