Ljus och kultur i Borgvik

Et par bilder fra i kveld; Ljus och kultur i Borgvik

 

Sukkerbrød med Pippi på

 

Vår lille Melissa er en stor Pippi-fan. Og når hun skal feire sin 3-årsdag må selvfølgelig bestemor bake Pippi-kake.

 

 

 

 

Her kommer oppskrift på sukkerbrød som alltid blir vellykked:

 

Sukkerbrød 

 

4 eggeplommer

3 dl. sukker

1 dl. kokende vann

 piskes sammen

 

2 1/2 dl. hvetemel

1 dl. potetmel

2 1/2 ts. bakepulver

blandes og siktes i

 

4 eggehvitter

stivpiskes og skjæres inn.

 

Stekes på 180 grader i ca 1/2 time. Stikk en kakepinne i kaken og se om det sitter deig på den. Om pinnen er tørr når du tar den opp, er kaka ferdig.

Den lille jubilanten fikk stå modell for kaka.

 

 

D`er Haust. Det ruskar ute med Regn og kalde Vind.

 

 

 Aa hu! det ruskar ute med Regnvind sur og graa;
Smaafuglen flyg mot Rute og liksom bankar paa.
Men attmed Omnen god
sit Kari og Jon og kosar seg lognt i Ro.  

Håper Garborg unskylder oss denne omskrivningen. På Norra Jakstorp er det høst, men når vi har fyr i ovnen er det godt å være inne. Innevær, tenne lys, varme i ovnen. Høsten er egentlig ganske o.k. Ikke sant?

 

 

  

Garmin GPS

På sopptur. Hun trasker inn i skogen med kurven på armen. Det lyser gult mellom trærne. Skogens gull. Litt lenger bort er det mer som lokker. Å for en lykke for en soppelsker! Hun går lenger inn i skogen og det er lett å gå seg vill. Kari har elendig stedsans. Hun er ikke den mest skvetne typen, men må nok allikevel innrømme at hun har kjent panikken komme snikende når hun står midt ute i skogen uten den minste aning om hvor hun er. Jon har ikke alltid vært helt trygg han heller- når kjærringa hans svirrer rundt i de dype Värmlandske skoger. Derfor kjøpte han en GPS til sin stedville kone.

Nå er det tryggere å slippe den huggærne kjærringa på tur. Hun trasker inn i skogen, plotter inn hvor hun skal, legger inn nye soppsteder og andre innterresante ting. Hvilken trygghet og hvilken frihet! Nå er det på sin plass å takke svigersønnen som har fått ansvaret for oppdatering og opplæring av GPS-en.

 

Folkstugan; interiør

I sommer kom vårt anneks opp. Vi skrev i et tidligere innlegg om Folkstugan og ga den ris og ros. (Les HER kan du se innlegget.) Da vi søkte på nettet etter bilder, var det lite fotografier av interiøret. Folkstugan er drøye 24 kvm, men det er vanskelig å danne seg en mening om hvordan man kan innrede ut fra bildene som ligger på nett. Vi har i løpet av sommeren innredet vår Lellstôge, som man sier i Värmand. Møbler er kjøpt på auksjon og på gjennbruksbutikker. Med plass til to personer på hemsen, og to i det store rommet og en person i kökssoffan i det lille rommet, har vi nå plass til 5 gjester. Vi lar bildene tale for seg. De tre øverste bildene er fra det store rommet og de tre neste bildene er fra det lille rommet på innsiden. Hemsen er ennå ikke innredet. Inntil videre har vi kun en masdrass på gulvet der oppe.

 

 

 

 

 

 

 

Dublin

Høstferie; og vi har hatt en langhelg i Dublin. Vi tok fly fra Rygge. Flyplassen ligger 10 km nord for sentrum og det gikk regelmessige turer inn til byen. Dublin er en relativt liten og flat by og det går lett å ta seg fram til fots, men den første dagen tok vi en sightseeingbuss: "Hop on hop off". På bildet ser dere Ha`penny Bridge. Den forbinder Liffey Street med Temple Bar. Broen sto ferdig i 1918 og er laget i smijern. Navnet fikk den fordi det kostet en halv penny å passere broen.

Da vikingene kom til byen, slo de seg først ned på sørbredden av Liffley, området som nå kalles Temple Bar. I seilskutetiden var det tvilsomme kneiper og prostituerte som holdt til i området. Siden ble det slum og forfall. Så sent som i 1980-årene var det planer om å rive samtlige bygninger for å gjøre plass til en bussterminal. Mens planene tok form, ble de falleferdige husene leid ut til kunstnere, artister, designere og rockeband. Man fikk da øynene opp for hvilke muligheter som fantes i området, og etter sterkt påtrykk på myndighetene ble planene gjort om. Etter omfattende rehabilitering fremstår Temple Bar som byens fremste kulturelleområde med intime kafeer, puber, restauranter, kunstgallerier osv. (Kilde; Storbyguide i Dublin.) I alle de pubene vi var på ble det spilt levende musikk. Her et bilde av en av våre yndlingspuber; The Oliver St. John Gogarty. I det katolske Dublin er det rundt 1000 puber. På pubene fikk vi treffe irene på hjemmebane og vi fikk oppleve irsk stemning på det beste! Byens mest populære pub, etter tilstrømmingen å dømme, ligger ikke i Temple Bar. Den er lokalisert i Dublinfjellene og heter Johnnie Fox's. Dette er også Irlands høyest liggende pub. Stedet er såpass populært at vi ble tipset om å forhåndsbestille (takk til Willy) Middag og tradisjonell dans og musikk; full pakke!

 

Da Arthur Guiness dro igang sitt bryggeri i 1759, hadde han neppe noen tanker om at hans beskjedne virksomhet skulle bli en av Eurropas største bryggerier. I Guiness Storehouse fikk vi lære hvordan det mørke ølet ble brygget. Vi fikk også nyte en pint Guiness i Sky Bar. 

 

Maten; tja mye chips, hvitt brød og øl. Man kan jo spørre seg hvordan folkehelsa i Irland er. Nasjonalretten er Irish Stew. Det er en avansert fårikål med gulerøtter. Men en av spesialitetene Dublin skilter med, er østers; A Pint of Guinness - 5 Euro

1/2 Dozen Oysters - 6 Euro.

 

 

Vi trasket rundt og fikk med oss flere severdigheter, puber og shopping. Her var det mange fine butikker. Et av nasjonalproduktene er Arangensere. Joda, det fulgte med en genser i kofferten på veien hjem.

Om Kari og Jon skal vurdere Dublin, kan vi si at byen ikke var av de mest spennende rent arkitektonisk, maten var så som så (vi savnet grovt brød til frokost), men menneskene var høflige, vennlige, åpne og rett frem. Vi vil gjerne besøke Dublin igjen for vi trives blandt irer!

 

Status quo

 

Høsten har også kommet til Norra Jakstorp. Høstsolen henger lavt og det blir skarpe, skyggefulle bilder.

Vi er fornøyd med arbeidinnsatsen vår dette året. Vi har jo satt opp både lekestua og lellstôga/anneks. I forbindelse med at vi skulle sette opp lellstôga, fikk vi også ryddet "nytt land". Den stygge åkerlappen midt på plenen (det gamle potatislandet) er nå blitt en del av plenen.

Som dere ser på bildet, står det igjen noe arbeid på Lellstôga. Vi venter et år med å male den- for den skal males med falurød rød (ja det finnes faktisk falurød i andre kullører også!) Falurød slemmfarge biter ikke så godt på høvlet plank, derfor venter vi et år. Men dør og vinduskarmer blir tjærebrune. Taket har vi planer om å få ferdig i høst. Det er mulig det blir et tredtak. Noen som har erfaring med det?

 

 

Jeg skrev at det gamle potatislandet var fjernet, men nå har det blitt en ny liten potetåker i den delen av hagen som vi kaller trädgårdslandet. Her om dagen ble årets avling høstet. Kanskje man skulle hatt en bue med et lite skilt der det sto "örtträdgård"? Planer for neste år er å fjerne de to store trærne i innkjørselen. De er gamle og vi vet ikke når de faller av seg selv. Det skal plantes et fläder/hyllebærtre der i stedet. Og kanskje man kan ønske seg en liten melkerampe i innkjørselen......? Hva skulle man gjort uten planer?

 

 

Barnebursdag for en 60-åring

 

Dette innlegget dreier seg om Jon; Han feirer 60 år disse dager og som den beskjedne mann han er, ønsker han ikke å ha noe stort lag. Men barn og barnebarn var med og hedret den gamle mannen på torpet. Småjentene laget krone og pyntet kake for farfar Jon.

 

 

Litt hjelp var godt å få. Det var nemlig lettere å putte kakepynten i munnen enn oppe på kaka.

 

 

Det var ikke 60 lys, men et sekstall og en null.

 

Siste skudd på stammen; lille Aurora, fikk ikke en gang smake på kaka, men skal man være ærlig, ser det ikke ut som at hun lider noen nød på farfars arm.

 

En høsthilsen fra Norra Jakstorp

Man kan vel si at høsten er på vei. Vår høstrudbeckia (eller kyss meg over gjerdet) blomstrer i allefall flott nå. Her ser dere torpet i fra en vinkel som det ikke blir fotografert i fra så ofte. Undertegnede står nemlig oppe i muren. Foruten å fotografere har vi denne helgen klippet gress mellom regnskyllene. Vi har også arbeidet for å få bort potetlandet som er midt på gressmatten. Det er mer leire enn matjord der. Potetlandet var kantet med sinnerstein. Nå blir sinnerstenen flyttet og brukt andre steder og da blir det hull som må fylles. Det er også dype renner etter at Lellstôga ble fraktet over plenen. Fylle i jord og så gress. Å tråkke rundt i leire når det regner er både klinete og glatt. Men vi håper resultatet blir bra.

 

 

Dukkemor

DUKKEMOR

Tekst: Margrethe Munthe

Å, jeg strever så med mine små, du!
Jeg har tusen ting å tenke på, du!
Siden hodet gikk av stakkars, gamle Rikka,
må jeg alltid her alene gå, du,
passe dem, du,
alle fem, du.

Det gikk enda an hvis de var bra, du!
Huff, men ben og armer de går a’, du!
Hodene er skralle,
på dem nesten alle,
snart så må vi på klinikken dra, du!
Tenk nå går, du,
Evas hår, du!
Bare ny parykk til jul hun får, du.

Se nå har jeg nettopp vasket klær, du,
derfor har jeg dem i sengen her, du!
De må ligge syke
nå, mens jeg skal stryke,
for de har så altfor lite hver, du.
Ha dem pene,
hele, rene,
det er ikke greit for en alene!

Og så er den minste ikke snill, du.
Hun vil slettes ikke sitte still, du.
Tenker lille Lise
må få litt av rise’,
for jeg skjønner nok at det må til, du.
Mine små, du,
pleier få, du,
og jeg synes at det hjelper så, du!

Kräftskiva

I går pyntet vi til Kräftskiva i bersån. Lykter, girlandere, og lys. Rødt, gult og grønt er kräftskivans farger; røde kreps, gul ost og grønn dill. Tradisjonelt inneholder menyen "kun" ost, brød, smør och snaps- og kreps selvfølgelig. 

Vi ville gjerne by på mer "å bite i" og serverte også nystekt brød, kjøttboller, västerbottenpai, sild, reker, potetsalat og tomatsalat.

Gjestene ble iført hatter og hakelapper og selvfølgelig hvert sitt hefte med snapsviser:

Stopp en stund

Mel; Räven raskar över isen

Stopp en stund med skratt och pratet.

Kniv och gaffel lägg på fatet.

Seden är, att så här

man handskas med destilatet.

Man lyfter glaset med höger hand

och trycker läpparna mot dess rand.

Man dricker ur och grinar sur

och väntar på resultatet.

Unger + vann = sant

Hjemmelaget is

Etter at Jon kjøpte en iskremmaskin til Kari til jul, blir det ofte servert hjemmelaget iskrem i det Hermanske hjem. Vi har forsøkt oss frem med forskjellige oppskrifter. Søk på nett og i diverse gamle kokebøker som Schønberg Erken og Cajsa Warj, sa egentlig ikke så mye. Noen steder står det at man skal koke melk/fløteblandingen andre steder gjør man ikke dette. Brødrene Eyvind og Jan Hellstrøm kom ut med boka "Iskremfabrikken" og her kan man finne oppskrifter og råd; "Iskrem er best nylaget og konsistensen er like viktig som smaken; Isen skal ikke være for hard."

Her er oppskriften vi synes smaker best:

Kok opp 2,5 dl melk og 2,5 dl kremfløte sammen med en vaniljestang.
(Økologisk vaniljepulver - kjøpt i en helsekostbutikk er en god erstatning!)
La blandingen putre en stund under svak varme, ca 15 minutter. Avkjøl.

Pisk 5 eggeplommer sammen med litt sukker.

Bland sammen med melk/fløteblandingen. Varm opp til 80 grader. (Ikke koke!) Avkjøl.

Has i iskremmaskinen.

Man behøver strengt tatt ikke iskremmaskin, men da må man ta isen ut av fryseren og røre i den etter en time.

Iskremblandingen kan godt stå i kjøleskapet noen timer; så tar du den i maskinen en stund før du skal servere isen.

Her har vi plukket friske bær til å ha i isen. Men vi har også forsøkt med nøtter, sjokolade og nougat.
Det er sikkert mange måter man kan lage iskrem på. En gang hadde jeg litt dårlig tid- melken kokte bare så vidt opp. Fløten og eggeplommene ble pisket hver for seg og blandet i - uten oppvarming.  Prøv deg frem- finn din egen oppskrift, men grunningrediensene er eggeplommer, fløte og sukker.   Hva moccais; med litt sterk kaffe, kakao og litt Baileys? (Nam!)

Må bare tillegge at nyttårsaften søtet vi isen med stevia. Har kjøpt steviapulver i en helsekostbutikk. Hadde mye vaniljepulver i, men var redd for at det skulle bli beskt med for mye stevia, så jeg tok i et par spiseskjeer med multesyltetøy for at ikke isen skulle bli for tam. Toppet det hele med multer fra fryseren.

LYKKE TIL!


 

Hällemyren

I dag har vi igjen vært på tur. Noen venner tok oss med til Hällemyren. Dette er ei lita hytte, så kalt "jordkula" som var bebodd fra 1818 til 1881. I 1985 sto hytta nyrestaurert; men nå kun for besøkende. I denne lille hytta på maks 6 kvm bodde det flere mennesker. Opp til 8 stykker på en gang. Her levde de og her slet de.

På den ene veggen er det køyer. Legg merke til det lille vinduet.

På den andre veggen er grua.

Vår venninne Anneli er interessert i historie og hun kan fortelle om Petter B. Lind (f. 1804. Død 1857). I følge kirkebøkene bodde han her; først med kona Lisa og barn, siden med kone nummer to; Maja Lisa og flere barn. Vi lar Anneli fortelle;

För Petter Lind var det svårt vid denna tid att skaffa mat till sin familj då arbete ej fanns i närheten. Han fick söka arbete längre bort från hemmet och efter en arbetsattest till Norge 1851 fick han attest till Norrland 1856 "för sig och hela hushållet". Enligt uppgift vandrade familjen till fots de 40 milen till Norrland. De var dock fortfarande kyrkjobokförda i Gillberga.

Efter ett år i Norrland dog Petter vid arbete i Gävle Dala Jernväg den 21.3.1857.

Det var för mor Maja Lisa och barnen att vandra tillbaka till Värmland, vilket var enda möjligheten de hade. Dottern Carolina lämnade sin familj efter vägen och gick till Kräcklinge i Närke. De övriga fortsatte till Gillberga och de två äldsta sönerna fick plats på andra ställen i Gillberga och  var ej med till jordkulan. De flyttade efter några år till Närke och till sin halvsyster Carolina.

Till jordkulan återvände endast modern och yngste sonen Emil August. Han var då 7 år gammal. Under tio års tid bodde han kvar hos sin mor och kom sedan till  Finnerödjs församling. Mor Maja Lisa stannade kvar i jordkulan fram till 1886, då hon flyttade efter till sonen Emil August i Finnerödja.

"Også vi som klager bare vi må rydde ut av oppvaskmaskinen!" sitat Anneli.

En takk til Anneli og Bert for en fin dag!

En lyckad dag

I dag har vi hatt det vi kan kalle en lyckad dag. Den kan inneholde så mye, men en oppskrift er som følge;

2 stk. gode venner

En porsjon opplevelser

4 porsjoner god mat

Fint vær. (Ingen nødvendighet, men en absolutt fordel.)

Legger ved noen bilder fra dagen i dag.

En tur til von Echstedtska. I tilleg til selve plassen, urtegården og husene, har de diverse utstillinger der. For tiden stilles det bl.a. ut de vakreste korsetter på von. Echstedtska.

Siden gikk turen til Dalsland. Der var det atter en kunstutstilling på Not Quite. Et stykke kake på kafêen ble det også.

Så reiste vi til Örtagården i Rostock. I tillegg til urter var det også her kunst og museum.

"Fem små retter" for to personer i Mellerud.

Vi avsluttet dagen med et bad i Gårdsjø.

Dagen i dag vil vi ha som et godt minne fra sommeren 2012. En takk til Annika og Lars!

Folkstugan; ris og ros

Vi har nå satt opp Folkstugan fra Polhus. Dette blir vårt anneks på torpet. Folkstugan har en grunnflate på 24 kvm. I tillegg er det en hems. Vi falt for denne hytta fordi det var en lite, pen hytte med god plass. Vi har endel besøk på torpet og vi trengte mer overnattingsplass. Fordi vi bor i et uregulert område, har vi lov til å bygge over 15 kvm uten å søke om lov. Det som var bra, var at det var kort leveringstid; det var nemlig lagervare. Vi var rimelig spent den dagen hytta ble levert. Her kommer det en leveranse på 2,3 tonn!

Dersom materialene hadde vært logisk pakket, hadde vi ikke behøvd å pakke ut alt; Det vi skulle ha først lå i bunnen!

Polhus reklamerer med at; "Alla Polhus produkter är lättmonterade, enklare än du tror! Du fixar det!" Huset var lettmontert, men det var på tross av - ikke på grunn av tegningene. Vi hadde hjelp av en venn som har arbeidet som snekker. Han mente det burde vært færre og enklere plantegninger.

Vi valgte å kjøpe impregnerte bord for å lage bunnramme.

Det siste vi vil sette fingeren på, er at materialene til inngangspartiet ikke var impregnert. Materialer til innvendig gulv kunne vært 3 cm lengre, da hadde man ikke behøvd å skjøte eller dele dem.

Her er resultatet; Vi synes annekset ble veldig fint! Det skal legges på takstein og hytta skal også få en liten veranda med tid og stunder. Og så skal den males...eller skal vi bruke jernvitrol? Bruker man jernvitrol, vil huset se ut som at det er 100 år gammelt på 1 år. Er det så at alle små stuer i Sverige skal være røde? Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger.

Til uka begynner vi jakten på møbler. Vi skal sjekke Solareturen og Blocket. Når vi har fått inn noen møbler, skal dere få se interiørbilder.
Sjekk HER kan dere se et innlegg om Folkstugans interiør.