Tradisjonell ettårsfeiring

I vår familie har det blitt en tradisjon å la ettårsjubilanten få spise kake helt selv. Førstemann (jente) ut var Kari; 26.01.60

Nestemann (fortsatt jente) var Ragnhild; 14.12.81

I dag; 31.10.10 feiret vi Melissas ettårsdag og hun fikk også lov å spise kake for egen hånd. Mye klin ble det også denne gangen, så i tradisjonens tro, endte gildet med et bad.

Helstekt svin indrefilet med blåmuggostsaus

Dagens middag består av salat, råstekte poteter og svin indrefilet. Til denne filten lager Jon en blåmuggostsaus!

• 1 del blåmuggost; Norzola, Normanna e.l.
• 1 del Creme Fraiche
• noen dråper Cognac

Smelt ost i litt smør i panna. Rør inn creme fraiche. Ta eventuelt i noen dråper cocnac.

 





 
Indrefileten ble helstekt i ovnen på 125 grader til den var 72 grader. Den kan også skjæres i biter og stekes i stekepanna.
Det kan nevnes at sausen passer like godt til kyllingfilet.
 




Til denne retten vil vi anbefale en vin; Cafè Culture Pinotage. Dette er en vin som er fremstilt av den sydafrikanske druen Pinotage. Druene høstes for hånd fra utvalgte vingårder der den røde sandstenen dominerer. Vinen lagres på spesielle eikefat i tre måneder. Disse fatene er brent både på utsiden og på innsiden. Dette bidrar til vinens unike karakter. Denne vinen har en duft av sjokolade og kaffe. Den passer til kraftige retter av storfe og vilt, men passer også godt til retter som er godt krydret.

Prästgårdens PEPPARKAKA. Prisbelönt 1945.

I år blir det ikke store julebaksten i det Hermanske hjem. Hvert år har det blitt baket 7 slag småkaker - og hvert år blir de til fuglemat. Et slag vi skal  bake i år, er myk pepperkake. Denne oppskriften har vi fått av vår venninne Anneli. og den kan vi absolutt anbefale!

Prästgårdens PEPPARKAKA. Prisbelönt 1945.

• 100 g smör el margarin
• 2 ägg
• 2 1/4 dl socker
• 1 1/2 dl gräddfil
• 1 1/2 tsk ingefära
• 1 1/2 tsk nejlikor
• 2 tsk kanel (det finns färdiga pepparkakskryddor att köpa)
• 2 3/4 dl vetemjöl
• 1 tsk bikarbonat (eller 2 tsk bakpulver)

Till JULEN brukar jag ha i lingon eller lingonsylt i smeten.
Smörj och bröa en form som rymmer ca 1 1/2 liter. Du kan ta en avlång form eller en rund med hål.
Smält smöret och låt det svalna
Vispa ägg och socker poröst. Tillsätt gräddfilen, fettet och mjölet blandat med kryddor och bikarbonat.
Häll smeten i formen
Grädda i nedre delen av ugnen ca 40 min (inte längst ner).
Jag bakar alltid två kakor samtidigt. När kakan är färdig får den stå en stund i formen, innan jag stjälper upp den. Den får kallna under bakduk.

Det var i Sverige vi første gang fikk smake blåmuggost på pepperkaker. Smaken av pepperkake og blåmuggost gifter seg!
Kakeformene er kjøpt på IKEA.

Drømmen om et eget torp.

Det er få drømmer som er så urealistiske at de ikke er verdt et forsøk, og det er få drømmer som ikke lar seg realisere.

Våre naboer hadde drømmen om et torp. I fjor ble drømmen realisert.  Det har ikke blitt til av seg selv, men med masse pågangsmot og arbeid. Det er spennende å følge med på deres arbeid. De to bildene er - tro det eller ei - av det samme torpet! For oss som har sansen for gamle torp, kjennes det godt at noen tar vare på dem.

Mat skal dem ha! Scampi med tagliatelle

I helgen har vi koset oss- igjen! Fredag kveld laget vi scampi med tagliatelle. Her kommer oppskriften:

• Vi bruker scampi som vi kjøper i frysedisken, ferdig renset. 
• 2 fedd hvitløk, finhakket
• 1 stk frisk chili, finhakket - ta ut frøene
• Litt persille
• 1/2 finhakket rødløk

Vi stekte det hele i olivenolje. Så lot vi det frese i litt hvitvin. En skvett fløte er heller ikke å forakte. Til sist lar vi scampien frese med. De skal ikke varmebehandles lenge- da blir de seige.
Vi koker tagliatelle etter anvisning på pakka. Så heller vi det hele over; Voila! Et herlig måltid kan serveres.

Søndag fikk vi besøk. Vi serverte vaffler. Gammel oppskrift fra Cajsa Warg som vi har skrevet i et tidligere blogginnlegg.

Fullmåne

Lørdag 23. oktober var det fullmåne. Fullmåne er betegnelsen på den fasen i månens kretsløp hvor den befinner seg på motsatt side av jorden i forhold til solen. Siden som vender mot jorden sees da fra jordens overflate som en rund skive som er fullstendig opplyst av solen.

Bildet er tatt med Canon 450 EOS. Linse 18-250 mm. ISO 1600. Man er avhengig av å bruke fotostativ for ikke å få bildestøy når man fotograferer med så høy ISO. Vist er det vakkert når månen lyser over Norra Jakstorp?

Hjemme alene

Alenekveld. Men når man har tent opp i ovnen, har strikketøy, et glass vin, en god bok og Scottish moods kommer ut av høytalerne, er det ikke ikke så ille allikevel.

"For ensomhet er stundom beste selskap,

kort fravær gjør nytt møte underbart", sa John Milton

I morgen kommer kjæresten min hjem, og jeg gleder meg!

Man tager.....

Hvor kommer uttrykket, man tager hvad man haver fra? En som har blitt tilllagt disse berømte ord, er

Anna Christina Cajsa (Kajsa) Warg, født 23 mars 1703 i Ørebro, død 5 februar 1769 i Stockholm.

Hun var en svensk hushållerske och forfatter. Her er et utdrag fra en artikkel på Wikipedia :

År 1755 gav Cajsa Warg ut den första upplagan av vad som kom att bli en långlivad kokboksklassiker: Hjelpreda I hushållningen för unga Fruentimber, vilken följdes av ett antal reviderade upplagor. Den fjortonde och sista upplagan utgavs 1822, 53 år efter författarens död.

Kokboken kom att bli tongivande för svensk borgerlig matlagning under flera generationer, men blev sedan omodern allteftersom kökens utrustning förändrades. Ingenstans i boken står det idag bevingade uttrycket ”Man tager vad man haver”, men däremot innehåller många recept uttrycket ”Man tager om man så hafva kan ...”

Uttrycket "man tager vad man haver" är en myt som uppkommit i en skämtvers tillägnad Cajsa Wall. Istället skrev Cajsa "som man behagar", "om så behagas" eller "om så havas kan". (Kilde)

Hanna Winsnes ga i 1845 ut den første moderne kokebok i Norge, eller "Lærebog i de forskjellige grene af husholdningen".


"Hanna Winsnes' kokebok er kunst. Dens oppskrifter virker som stillebenbilder", skrev Arne Garborg i artikkelen "Hanna Winsnes' kokebok" i 1890. Han hadde studert kokeboken, og innsett hvor god Hanna Winsnes var til å skrive. Men han undret seg over at hun flere steder starter oppskriften med "Man tager.." - men hvor tager man det fra?

Man tager var nok et talesett man hadde på begge sider av Kjølen. Dagens husmødre har tilgang til å gå på nettet og lete opp oppskrifter, Men gamle kokebøker har en kulturverdi. I helgen skal det serveres vafler hos Kari og Jon. Vi kommer da til å bruke en oppskrift på gräddvåfflor fra Cajsa Wargs bok Hjelpreda i hushållningen för unga Fruentimber, 1755. Vi kan legge til at vi brukte gräddfil/rømme i stedet for sur rømme - og om "så behages" kan man også ha i litt sukker og kardemomme.

Till ett kvarter sur grädda tages 2 kvarter vatten, ett halvt kvarter smält smör och 2 stycken ägg. Alltsammans vispas väl tillhopa med så mycket gott vetemjöl att det ringlar sig efter vispen när han upplyftes. Bakas sedan på vanligt sätt.


Till dessa våfflor bör vara god tjock grädda, som intet är för gammal, så bliva de goda.


Till 15 laggar:


3 ¼ dl sur tjock grädde eller crème fraîche


6 ½ dl vatten


1 ¾ dl smält smör


2 ägg


ca 5 dl vetemjöl

John Lennon RIP

Forestill deg

Se for deg ingen himmel,

Det er enkelt viss du prøver,

Intet helvete under oss,

og bare skyer over oss,

Forestill deg alle mennesker

som lever her i dag.

Se for deg intet land,

det er ikke vanskelig,

Ingenting å drepe eller dø for.

Det er heller ikke noen religion.

Forestill deg at alle mennesker

bor i fred.

Se for deg ingen eiendeler,

jeg lurer på om du kan.

Ingen trang til grådighet eller sult.

Ingen brorskap.

Forestill deg at alle mennesker

deler hele verden.

Du kan si at jeg er en drømmer,

men jeg er ikke den eneste.

Jeg håper en dag at du vil følge oss,

og at hele verden vil leve som en.

Svorsk

Lille Melissa kommer ikke til å bli typisk norsk, hun blir svorsk.

Men hva er det å være typisk norsk? Våren 2004 viste NRK en serie språkprogram som het Typisk norsk, og seerne ble invitert til å foreslå og deretter stemme frem et norsk nasjonalord. «Dugnad» vant knepent foran «matpakke» og «koselig».

Dugnad er i følge Wikipedia et felles utført og vanligvis ulønnet og frivillig arbeid av betydning for fellesskapet eller en enkeltperson. Dugnader utføres vanligvis i et lokalsamfunn, (f.eks. vårrydding i et borettslag, oppføring av en låve, ei båtstø, ei kai eller en lekeplass. Melissa blir neppe engasjert i dugnadsarbeid med det første.

Matpakke kommer hun heller ikke til å ta med seg på skolen. I stedet vil hun få en varm lunsjservering.  Men matpakka har ikke så lang tradisjon i Norge. Den ble innført av Carl Schiøtz - en internasjonal anerkjent helseekspert -som Oslofrokosten i 1932. Det var grovt brød, frukt, grønnsaker og tran, for å bedre barnas helse. Innføringen av matpakka var en kamp mot myk grøt og mørk kaffe, til fordel for hardt brød og hvit melk. Nå mener nye helseeksperter som Fedon Lindberg at man blir fet av brød- og om man i tillegg skulle velge å ha på brunost så er vist ikke det heller bra; Den samme Fedon sammenligner brunost med melkesjokolade. Kanskje den svenske, varme lunsjen er å foretrekke.
 
Koselig; det er kanskje et typisk norsk ord, men det er ikke typisk norsk å ha det hyggelig, for når nordmenn har det koselig har svenskene det mysigt.
 

 

En liten venn

Lille venn, nå sover du din formiddagslur.

Skoene dine- det første paret står igjen på stuegulvet.

Du har vært høyt og lavt i dag.

Du kommer til å slite ut mange par sko.

Du vil kunne velge mellom mange veier.

Hva bryr det deg nå, der du sover så søtt,

på maven - i et hjørne av sengen.

Jeg kan passe på deg nå,

slik at du ikke faller eller slår hodet i en skarp kant.

Jeg vil være med når du slipper deg og tar dine første skritt,

men siden vil du velge dine egne veier.

Vi tenker ikke på det nå.

Sov søtt, lille venn.

Når du våkner er jeg her for å fylle dine behov:

mat, tør bleie, lek og kos.

To fyrer med ved

I helgen har vi jobbet med å få neste vinters ved i hus. Først skal buskene felles, så skal veden kappes, så skal den kløyves og til sist blir den stablet i vedboden. Hittil har vi felt trær på egen tomt, men vi er så heldige at vi har avtale med Stora Enso om å sage til eget bruk rundt tomta.
Det er endel osp og det er ikke den beste veden i følge en artikkel i Bonytt.:
 Hvilken ved er best?

I tillegg til at veden er tørr, spiller det en viss rolle hvilken tresort vi fyrer med. Bøk og rogn varmer mest pr. volum, og du må ha dobbelt så mye av gran eller osp for å få like mye varme. Lønn, eik og ask er nest best. Deretter kommer bjørk. Furu, svartor og selje deler neste plass. Osp, gran og gråor egner seg minst, de brenner raskt opp og gir minst varmeutbytte pr. volum. Når du skal kjøpe ved og blir tilbudt blandingsved, er det derfor et poeng å spørre om hvilke tresorter den inneholder, og gjerne fordelingen av dem. Får du et tilbud om rimelig ved, er det all mulig grunn til å anta at den inneholder mye gran, or og osp.

Ikke den beste veden, kanskje, men den varmer like godt som annen ved når vi arbeider med den!
    

Nå starter elgjakta!

Vi sopp/svamp-plukkere går en farlig tid i møte nå: Elgjakta starter i oktober! Håper alle jegere har fulgt med i timen på jegerskolen, slik at de ser forskjell på to- og firbente. Bildet er et kort tegnet av Jac. Edgren.